Slomosa - lenge leve 70-tallet!

Stoner-nabolaget i Norge begynner å bli godt befolket. Nå har også Slomosa fra Bergen tatt seg til rette, og dette er en gjeng som vil ha oppmerksomhet – og det skal de jammen få!

Selv om Slomosa er et Bergensband kaller de musikken sin for desert rock (Jeg har lest at de også kaller det tundrarock), og bare det å faktisk sjangerplassere seg sjøl er uvanlig. "Vi vil ikke sette en merkelapp på oss sjøl," er ikke helt uvanlig å høre fra band, og kanskje spiller det heller ingen rolle - men for oss som skal beskrive musikken er ikke merkelappene som dumme å sette på det vi skriver om. Uansett treffer Slomosa i stor grad på egenerklæringen.

Det er ingen tvil om at disse unge har hørt på 70-tallets feste tungrock, og at det som skapes på debuten til Slomosa tar oss litt oppi åra tilbake til gutterommet med Sabbath- og Trouble-plakater på veggene, men det er noe mer som foregår her. Dette er unggutter som har fått med seg hva som skjedde på 90-tallet også, og det kan spores noe grunge i dette, og selvfølgelig var 90-tallet det store tiåret for den første bølgen med stoner rock. 

 Desert rock, eller stoner rock, kan være litt begrensende, og det er mange nok av disse bandene som klarer å gi ut maks et par gode album (veldig subjektivt, jeg vet det!), og det er her jeg får trua på disse unge bergenserne. Det er om å gjøre å forstå sjangeren, og finne alle mulighetene som faktisk ligger der.

Låtene er ikke så lange, bort sett fra at de våger seg over seks minutter på Scavengers og On and beyond som avlsutter hver sin side på vinylutgaven. Slomosa klarer, gjennom dynamikken de skaper, å holde på oppmerksomheten til lytteren også der de blir lange.

Det begynner seigt og deilig med Horses, før tempoet settes opp på Kevin. Den fete grooven som settes i gang på første låt holder de så lenge albumet varer. Grooven er det hele tida, uansett hvordan stemningene eller tempoet skifter. Grunnstoffet er stoner i alt de gjør. Jeg mistenker forresten at de har stjålet gitarbrettet til Kyuss. Det er ikke originalt, dette, men det er heller ikke poenget. Gjør noe som er kjent, men gjør det med stil, og gjør det fett, så spiller det ingen rolle.

Hvis du først vil stikke tåa uti og bare kjenne etter om Slomosa er noe for deg, skulle jeg gjerne trukket fram noen enkeltlåter, men jeg synes dette er et såpass helhetlig album at kun hele er bra nok. Det ligger noen singler ute på Spotify, hvis du på død og liv må plukke låter, men ta deg heller tid til hele albumet.