Bilde
SLOW IS THE NEW FAST - SLOWER (AMP MUSIC & RECORDS)

Vi trenger å sette ned farten litt

Ut fra bandnavnet Slow Is The New Fast har jeg lyst til å tenke at denne gjengen også, i likhet med meg, har observert at verden raser alt for fort avsted. Det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil med mine refleksjoner, men da er jo det fine med kunst, og kanskje særlig musikk, at jeg som lytter og bruker kan legge inn akkurat det jeg opplever når jeg sitter der midt i dette universet av en kunstform.

Slower er bandets andre utgivelse, debuten Slow dukket opp for et par år siden, i 2018, og føles litt annerledes sammenlignet med årets utgivelse. Dette har litt å gjøre med at det har kommet to nye sjeler med i prosjektet, Håkon Aase på fele, ravanhatta og perc, og Henriette Hvidsten Eilertsen på fløyte. Den resterende kvartetten består av komponist Lyder Øvreås Røed - trompet og flygelhorn, Bjørn-Even Bjarkli Verbeke - piano, Joel Ring - kontrabass og Tore Ljøkelsøy - trommer og perc.

Musikalsk og uttrykksmessig finner jeg utrolig mange små hint som peker i mange forskjellige retninger innen det vi litt unyansert har valgt å kalle jazz. Jeg finner rett som det er pek til Miles Davis seneste periode, samtidig som groove og coolness fort kan fordufte og ende opp i et mer folkaktig akustisk preg - som i aller høyeste grad kler denne eminente gjengen med unge musikere - musikere som definitivt hører til helt i verdenstoppen både når det kommer til forståelse og ferdighet. Komposisjonene er hele veien meget levende og ikke minst deilig utfordrende for oss som lyttere, noe som gjør hele albumet og opplevelsen av det, interessant. Bruken av instrumenter virker å være godt gjennomtenkt, og det mener jeg personlig er svært viktig når det kommer til å forme et unikt uttrykk som passer komposisjoner og lydbilde godt. For det er ikke så alt for ofte at jeg sitter igjen med den følelsen - at valg av instrumenter har fått en ekstra tanke. Alt for ofte kan det virke som at det ligger en automatikk i hvilke instrumenter som skal brukes, og det er forsåvidt greit nok... Det er bare litt mer interessant når det ligger en tanke bak valg av instrumenter og de forskjellige kombinasjonene.

Bilde
SLOW IS THE NEW FAST: En bunnsolid og interessant sekstett.

Lyder Øvreås Røed er en musiker og komponist jeg virkelig har fått øynene opp for de siste par årene. Både som soloartist, i Mosambique, i Bankok Lingo, og selvsagt i Slow Is The New Fast. Mannen har en utrolig fin tone og følsomhet i sitt horn, det være seg flygelhorn, trompet, og sikkert også kornett, og han legger seg alltid perfekt til i den respektive komposisjonens landskap. Han er aldri på egotripp (i alle fall ikke påtagende), men føyer seg perfekt inn i musikken og på den måten forsterker han låtene og komposisjonenes sjel sammen med de andre involverte - om det går an å hevde sånt noe. Jeg gjør det uansett. Mannen er dessuten alltid omgitt av eminente medmusikanter, og bare for å ha det sagt først som sist, så har jeg svært høye forventninger til det som måtte komme videre på mannens musikalske sti.

Slower er varm i uttrykket, men også distansert kjølig når det kreves. Jeg finner meg stadig langt ute i dagdrømmer og sterke minner når jeg forsvinner inn i albumet, og jeg føler litt på at stemningene og atmosfærene inviterer meg med på en filosofisk reise som alltid ender opp i en viss kosmisk forståelse av tiden vi lever i. En tid der informasjon og hastighet er viktige nøkkelord. For hva er det egentlig vi jager etter når vi stresser rundt som hodeløse høns. Er det lykken, er det forventninger, eller er det i håp om å nå fram til noe som hele tiden ligger foran oss?
Slow Is The New Fast er etter min mening en perfekt frase, for det er først når du setter ned tempoet, at du finner svarene som kan hjelpe deg til en større forståelse og en mer levelig tilværelse, både for deg selv og for de du liker å omgi deg med. Dette tror jeg på fullt og helt, og dette forsterkes ytterligere når jeg lytter til musikk som krever at jeg synker noen ekstra millimeter ned i godstolen. Og denne gjengen skaper sånn musikk. Musikk som krever noe av deg og som du får mye igjen for.

Jeg setter umåtelig stor pris på presisjonen som kombineres med en uanstrengt lekenhet her på Slower. Jeg kan tenke på Keith Jarret, på Chick Corea, på Freddie Hubbard og nevnte Miles - hvem det enn måtte være når jeg befinner meg i Røeds komposisjonelle univers, men først og fremst så føler jeg meg skikkelig hjemme når musikken denne unge herren skaper, omfavner meg - og i min verden er det et kvalitetstegn jeg aldri trenger å bestride. Jeg kjenner meg trygg i Lyders topografiske lydlandskap. I omgivelsene som dukker opp underveis og som virkelig bekrefter kunstformen jeg setter høyest av dem alle. Musikken.

Så. Sett ned farten denne helgen, og gjør deg kjent med det nye albumet til Slow Is The New Fast - det er min soleklare anbefaling. Stay tuned!