Lyder Øvreås Røed låter ektefølt og direkte. Hans horn er hans musikalske identitet, et verktøy som mer enn visualiserer mannen som komponist og utøvende kunstner. Jeg vil påstå at han vekker noe av det samme i meg som Miles gjorde første gangen jeg hørte han i 1982.
Finner du veien inn vil du forstå det vakre språket som åpenbarer seg. Det er et språk uten ord der bilder uten lerret fletter seg sammen med følelser du kanskje ikke trodde du var i besittelse av. De kaller seg Husmo HAV, og kan best beskrives som et detaljert økosystem i lyd og bilde.
Noen ganger krever musikken noe ekstra fra oss lyttere. Jeg snakker ikke til dere som snur ryggen til det meste som ikke sier alt med en gang, men til dere som av og til ønsker å finne noe mer enn melodi og gode tekster i det dere låner øre.
Det å plutselig få full oversikt over platesamlinga etter år med rot og tilfeldige plasseringer, kan være ganske overveldende - selvsagt på en meget positiv måte. Med ett skjønner du at musikksmaken er meget bred, samtidig som denne bredden er mer enn forsvarlig nok. Å få konstatert at du ikke har noe som kan kalles bomkjøp, og at skivene som for eksempel sorterer under "jazz", er flere enn du kanskje hadde antatt eller husket, er ganske så tilfredsstillende.
Helge Lien Trio feirer sitt 20-års jubileum med å slippe dobbeltalbumet "10". Og som tittelen avslører, er dette det tiende albumet i rekken. Trioen har vært i en konstant kunstnerisk utvikling gjennom disse årene, der den kreative prosessen og den lekende musikaliteten har stått i fokus.
Av og til dukker det opp musikk som bare plukker opp all tristessen og all melankolien i meg. Og nostalgien, ikke minst. Den tar bare tak i mitt arme hjerte, stryker det først med kjærlig hånd, for så å knuse det sakte, og så - lege det igjen. Kanskje best for meg at fenomenet ikke forkommer så ofte og så sterkt, fenomenet som samtidig bringer fram alt det vakre musikk kan gjøre for meg. Da Andreas Haddelands gitar traff meg for noen uker siden, skjedde akkurat dette, og jeg takker han så inderlig for det.
Den mest næringsrike halvtimen jeg har hatt på lenge tok form da jeg hørte "Big City Moves" med Mosambique for første gang. Så den neste, og den neste, og den neste... Det ble etter hvert så mange næringsrike halvtimer at jeg til slutt ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på, eller om jeg i det hele tatt sto.
Bugge Wesseltoft har lenge ønsket å spille i en piano trio igjen. En stor forutsetning var at det skulle være “Europeisk jazz i sin egen kunstform”. Spørsmålet om hvem som skulle være med eller hvilke musikere som kunne passe inn, var ubesvart i lang tid. Nå har det gått over 10 år siden den tragiske dykkerulykken hvor Esbjørn Svensson omkom, og med Esbjørns bortgang, stoppet naturligvis også det suksessfulle bandet E.S.T. opp.