Av og til dukker det opp musikk som bare plukker opp all tristessen og all melankolien i meg. Og nostalgien, ikke minst. Den tar bare tak i mitt arme hjerte, stryker det først med kjærlig hånd, for så å knuse det sakte, og så - lege det igjen. Kanskje best for meg at fenomenet ikke forkommer så ofte og så sterkt, fenomenet som samtidig bringer fram alt det vakre musikk kan gjøre for meg. Da Andreas Haddelands gitar traff meg for noen uker siden, skjedde akkurat dette, og jeg takker han så inderlig for det.
Den mest næringsrike halvtimen jeg har hatt på lenge tok form da jeg hørte "Big City Moves" med Mosambique for første gang. Så den neste, og den neste, og den neste... Det ble etter hvert så mange næringsrike halvtimer at jeg til slutt ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på, eller om jeg i det hele tatt sto.
Bugge Wesseltoft har lenge ønsket å spille i en piano trio igjen. En stor forutsetning var at det skulle være “Europeisk jazz i sin egen kunstform”. Spørsmålet om hvem som skulle være med eller hvilke musikere som kunne passe inn, var ubesvart i lang tid. Nå har det gått over 10 år siden den tragiske dykkerulykken hvor Esbjørn Svensson omkom, og med Esbjørns bortgang, stoppet naturligvis også det suksessfulle bandet E.S.T. opp.