Wudewuse - Northern Gothic

Wudewuse, også kalt Woodewoose, er en mytisk skapning og er kjent under The Green Man (du husker låta fra Type O Negative?) eller faun. Det er ikke så helt på viddene navn på dette prosjektet. Northern Gothic ble spilt inn over en treårsperiode, mens Sondre Bergersen Mæland bodde i skogen og jobbet på en kirkegård på det blide Sørland. Blid er ikke denne mørke og melankolske utgivelsen, verken musikalsk eller tekstmessig. Hvis navnet på karen bak dette klinger kjent, så er det nok fordi han også bidrar i Tusmørke.

Da var det enkle unnagjort - for hva er dette for noe? Hadde jeg vært engelsktalende hadde jeg sagt "I can't make head or tail of this," men ikke nødvendigvis i negativ sammenheng. Alt dette henger godt sammen, både musikken, tekstene og coverart. Jeg skal trå forsiktig når jeg setter merkelapper på dette, men neo-folk, skogsfolk eller gotisk folk? Ulver ga en gang ut et album med middelaldermusikk, og det var noe i nærheten av det jeg trodde jeg skulle få her, men det var ganske langt unna, tross alt. 

Musikken er enkel akustisk musikk med gitarer med fingerspill, og veldig bra fingerspill! Arrangementene er enkle, men det som gjøres er veldig virkningsfullt, det lille som ligger der er fullendt. Litt mer hadde blitt for mye, og litt mindre hadde tatt i fra låtene litt mye liv. Jeg liker stemmen til SBM, som han kaller seg, den har en god og myk klang på denne utgivelsen, og det er en del luft i stemmen som blir en viktig del av arrangementene. Det er brukt mye akkordene vi hører i norsk folkemusikk, selv om progresjonen i dem ikke er typisk for folkemusikken, bortsett fra i Halvgangar, som faktisk er en ganger. Det hele avsluttes med ei finsk folkevise alle har sunget på barneskolen, nemlig Hvem kan segla fouten vind, men i mer dur enn det vi er vant til.

Noe hjelp har han fått, godeste Mæland, blant annet fra Tusmørkes Martin Nordrum Kneppen på trommer, samt et knippe andre karer som virkelig også trakterer instrumentene sine godt. Selv spiller SBM både gitar og trommer, i tillegg til å ta seg av vokalen. 

Hvem er så dette albumet for? Jeg tror det er mat for både proggere, folk-folk og alle som liker melankolsk og gotisk musikk, dette her. Det er et kort album, men jeg tror det er i begrensing dette vinner på. Tre låter til kunne blitt lenge når det skjer såpass lite i låtene, så denne løsningen er veldig fornuftig. Du rekker ikke å bli lei, og du fristes til å spille den en gang til. 

Og en ting til: denne finnes i bare 300 ex på vinyl. Det kan hende samlere også burde kjenne sin besøkelsestid.