Jeg sier ikke hvem Claudia Scott minner om, hvem hun kan sammenlignes med, men hvem som kan minne litt om henne. Selv om det finnes artister der ute hun lett nok kan sammenlignes med. Helt åpenbart.

Da jeg trodde det ikke kunne bli bedre fra Aadland, ble det akkurat det. Helt plutselig og alene med et utvalg gitarer i egen stue. Ikke spør meg for jeg blir bare å hevde at dette er den rette oppskrifta.

1.september i fjor slapp Fuckleberry Hinn debutalbumet "Neither/Nor", og når de først skulle debutere så gjorde de det like greit med en dobbel vinyl. 23 låter (22 på streamingversjonen), en time og tjue minutter med sanger som spenner over alt som var fint med 90-tallet. Her er det powerpop så det holder, dreampop i store doser, LoFi nok, og grungy saker som minner om alt det fine fra Seattle-scena. Dette er en alvorlig fin tur ned Memory Lane for oss mellom 40 og 60. Og et skikkelig fint album for alle som liker musikk.

Etter å ha lyttet til "Midt på treet" et par måneder nå er det svært fristende å si at denne hans sjette studioplate er den beste så langt. Jeg vet jeg har følt dette før, og det er jo et tydelig tegn på ting og tang.

Det er noe helt naturlig og lekent over disse sangene. Befriende genuint og forfriskende lett. Lett som en sommerbris under en blå himmel som såvidt tar tak i luggen og fyller deg med alt det beste ved tilværelsen.

Wudewuse er ute med sitt andre album, Northern Gothic, et resultat av en "cosmic death trip", hvis vi skal tro på ryktene. Det er uansett et album man kan fundere litt over.

Sunniva Lundh debuterte i januar 2019 med et album som siktet godt og traff meg rett i hjertet. Nå er hun ute med en oppfølger. En oppfølger som befester mine tanker om at vi har med en strålende og upcoming artist å gjøre her. Der debuten var eksperimentell og vakkert flyktig, er oppfølgeren av det jordnære slaget.

Jim Stärk-sjefen leverer en vakker, melodiøs og flott solodebut, ni år etter sin forrige utgivelse. Det er ikke mange forunt å holde formen ved like i bortimot et tiår.

Torgeir Waldemar er en av landets fineste singer/songwritere. Punktum. Det er ikke diskuterbart. Jeg har allerede rukket å se denne herlige artisten 5-6 ganger, og det har vært like flott hver eneste gang. Spørsmålet i kveld var om avstand, stream, dårlig lyd (?) og kunstig setting ville gjøre konsertopplevelsen veldig annerledes, og i så fall - mye dårligere.

Stein Torleif Bjella er ute med ny singel i disse dager, og da er selvsagt The Wilhelmsens på ballen. Om ikke lenge slipper han sin sjette langspiller, noe som for oss herpå alltid er en begivenhet.

Dag Vagle. For en musiker vi har i dette landet. Vi snakker om en nasjonalskatt, en godt skjult en riktignok, men en vaskekte skatt. Vokalisten vi kjenner fra Helldorado trakterer både gitar og piano under denne konserten, som kun hadde en svakhet - den var altfor kort.

Bli med meg inn i Frode Granum Stangs univers, og du vil finne veien tilbake dit helt av deg selv neste gang. Har du noen sinne kjent på skogens magi, vil du alltid tilbake inn blant skygger, stillhet og trær, og har du først tatt turen inn i Granems magiske univers, kan det samme skje. Du vil tilbake igjen.