Etter å ha lyttet til "Midt på treet" et par måneder nå er det svært fristende å si at denne hans sjette studioplate er den beste så langt. Jeg vet jeg har følt dette før, og det er jo et tydelig tegn på ting og tang.

Det er noe helt naturlig og lekent over disse sangene. Befriende genuint og forfriskende lett. Lett som en sommerbris under en blå himmel som såvidt tar tak i luggen og fyller deg med alt det beste ved tilværelsen.

Wudewuse er ute med sitt andre album, Northern Gothic, et resultat av en "cosmic death trip", hvis vi skal tro på ryktene. Det er uansett et album man kan fundere litt over.

Sunniva Lundh debuterte i januar 2019 med et album som siktet godt og traff meg rett i hjertet. Nå er hun ute med en oppfølger. En oppfølger som befester mine tanker om at vi har med en strålende og upcoming artist å gjøre her. Der debuten var eksperimentell og vakkert flyktig, er oppfølgeren av det jordnære slaget.

Jim Stärk-sjefen leverer en vakker, melodiøs og flott solodebut, ni år etter sin forrige utgivelse. Det er ikke mange forunt å holde formen ved like i bortimot et tiår.

Torgeir Waldemar er en av landets fineste singer/songwritere. Punktum. Det er ikke diskuterbart. Jeg har allerede rukket å se denne herlige artisten 5-6 ganger, og det har vært like flott hver eneste gang. Spørsmålet i kveld var om avstand, stream, dårlig lyd (?) og kunstig setting ville gjøre konsertopplevelsen veldig annerledes, og i så fall - mye dårligere.

Stein Torleif Bjella er ute med ny singel i disse dager, og da er selvsagt The Wilhelmsens på ballen. Om ikke lenge slipper han sin sjette langspiller, noe som for oss herpå alltid er en begivenhet.

Dag Vagle. For en musiker vi har i dette landet. Vi snakker om en nasjonalskatt, en godt skjult en riktignok, men en vaskekte skatt. Vokalisten vi kjenner fra Helldorado trakterer både gitar og piano under denne konserten, som kun hadde en svakhet - den var altfor kort.

Bli med meg inn i Frode Granum Stangs univers, og du vil finne veien tilbake dit helt av deg selv neste gang. Har du noen sinne kjent på skogens magi, vil du alltid tilbake inn blant skygger, stillhet og trær, og har du først tatt turen inn i Granems magiske univers, kan det samme skje. Du vil tilbake igjen.

Tim Scott McConnell er i disse dager ute med sin fjerde fullengder under artistnavnet Ledfoot. Den talentfulle og (vil jeg påstå) unike amerikaneren har holdt på med musikk gjennom hele sitt liv, og han har frontet band som Rockcats og Havalinas. Når vi nå går løs på hans siste utgivelse, så er det en erfaren fyr vi legger under lupen.

Sanger og låtskriver Signe Marie Rustad er endelig ute med sitt tredje album etter en aldri så liten ordtørke som ble utløst etter diverse omveltninger i livet. Inspirasjonen uteble, og skrivesperren overtok hverdagen. Det er sånt som skjer med kreative sjeler, men som regel er det et lys i tunnelen, og heldigvis er dette lyset sjelden et motgående tog.

Det er ikke alle sangere som synger slik at du føler det fysisk i magen. Det gjør Omar Østli, og det på mange måter en velsignelse, for sangene får en ekstra dimensjon når du kjenner dine egne magemuskler jobbe mens du lytter til musikken. Det beste av alt er at dette ikke skjer på den anstrengte måten, bare på den helt naturlige og troverdige.