Aadland blir bare bedre og bedre

Melodimaker ja. Nå ble jeg litt usikker på om det er en som lager melodier, eller om det er noe annet fint. Herr Aadland blir i alle fall bedre og bedre til å finne opp melodier som smyger seg inn mellom lyrikk og tone, noe som i neste øyeblikk puster ekstra liv i det som til slutt blir sangen. Dette er en kunst, må vite, og det ligger ikke for hvem som helst å få dette til. Å skape kunst av ord og melodi. Tom Roger er definitivt blant de få som får dette til.

Jeg har nilyttet til dette nye albumet, og for hver gang oppdager jeg nye detaljer. Et helt avgjørende pusterom, en gitar som såvidt kan høres langt bak i lydbildet men som likevel gjør en forskjell og skaper en viss atmosfære. Et taktslag som nesten uteblir, et ord som står litt alene og dermed oppleves sterkere. Mange små detaljer som hele tiden gjør "Skyer" mer og mer interessant for hver gjennomlytting. Aller først var jeg litt i bedaring da side én var omme, men da side to lå under nålen forandret alle mine inntrykk seg. Så gikk det noen runder som avslørte at side én var minst like verdifull. Så begynte skiva som helhet å vokse. Den ene låten etter den andre gjorde det klart at mannen fortsatt har mye på hjerte, kanskje mer nå enn noen gang.

Dette er elementer som gjør at jeg på det varmeste anbefaler deg som leser dette å kjøpe det fysiske albumet med tekster og annen informasjon. Sett deg godt tilbake i godstolen og ta i mot alt som oppstår og kommer til deg. Gjør dette flere ganger, og jeg er sikker på at du har en ny favoritt i samlingen - om du liker denne musikkformen i utgangspunktet da.

Denne gangen har vår mann dessuten tatt skrittet fra nynorsk til dialekt, et grep som sørger for at tekstene kommer nærmere både oss som lyttere, og ikke minst Aadlands hjerte. Dette er i alle fall min opplevelse av det hele. Og med musikere som Kjetil Steensnæs (gitarer og kor), Karl Oluf Wennerberg (perkusjon og trommer), Erland Dahlen (trommer og perkusjon), Bjørn Holm (bass og kor), David Wallumrød (tangenter) og Lise Sørensen Voldsdal (fiolin og bratsj), treffer denne utgivelsen og alt den er, spikeren midt på hodet. Albumet føles levende, ærlig, vakkert, sterkt og personlig. Jeg for min del kunne ikke fått mine høye forventninger bedre innfridd. Det hadde nok vært så godt som umulig. Men hvem vet om det fortsetter sånn som dette. At Aadland bare blir bedre og bedre.

Det er en grunn til at jeg ikke liker å utbrodere sangene enkeltvis på albumene jeg skriver om (ja, jeg vet det har skjedd før). Og den eneste grunnen til dette er at jeg ikke vil være skyldig i å sende våre lesere i en spesiell retning. Jeg er opptatt av at alle og enhver bør stille åpen til sinns med blanke ark uten noen som helst påvirkning utenfra. Den eneste påvirkningen vil være at jeg skriver om mine helhetsinntrykk og at jeg liker utgivelsen. Det ville jo vært ganske snodig å skrive en anmeldelse uten å si hva jeg mener. Hver enkelt må finne sine favoritter gjennom å lytte. Fordype seg.

Mener ja. Jeg mener at "Skyer" er Aadlands fineste så langt. Fineste og mest komplette. Det er også albumet der han etter min mening virkelig finner sitt rette utrykk både når det kommer til arrangementer, instrumentering og ikke minst selve låtskrivingen og framførelsen av det hele.
Jeg tar av meg hatten, Tom Roger Aadland.