Trondheim Calling – 02.02 2024

Som første konsert på fredag tar Esben sjansen på Feber, selv om det vanligvis er noe han styrer unna om han selv får velge. Håvard er allerede indisponert grunnet dette fenomenet, så han får klare seg alene i dag. 

Feber - Tyven

På Tyven er det allerede fullt med røvere, men innledningsvis er det Feber som stjeler all min oppmerksomhet. Duoen Feber er en ny konstellasjon for meg, og det samme gjelder for den halvparten som består av Helle Larsen. Den andre halvparten er Inge Bremnes, som er en halvgammel halvkjenning. I tillegg ble jeg nok ekstra inspirert til å komme når jeg så at Bendik Brænne også er involvert som produsent. Jeg har nok blitt frastjålet en nøyaktig setliste og kronologien på denne, men det starter ganske rolig og rocker seg mer opp etterhvert. Tidlig så spiller de nydelige Elephants, det er sjeldent tyst i salen, hvilket må sies å være en jevngod respons med stående applaus. Det fungerer utrolig fint når Inge er i falsett mens Helle ligger litt under. I tillegg opplever jeg at det blir en ekstra fyldighet når Inge senker stemmen til å ligge litt under Helles. Det gir følelsen av at her ligger det lag på lag. Vi får håpe at det kun er tilfeldig at Helle må stå i skyggen det meste av konserten, og at lysmannen sikter inn en spot mot henne også neste gang, for det fortjener hun. Utover i settet så rockes det som sagt litt opp, ikke mye riktignok, men nok til at magien de har skapt forsvinner litt for meg. Fantastisk fint på sitt fineste, og fortsatt veldig fint på resten. Jeg legger Elephant inn i spillelisten min, og gleder meg til å høre mer ved en senere anledning. (Ja, nå viser det seg at Johnny kom meg i forkjøpet med anmeldelse av Can I Get Some Adult Supervision?).

Storm - Trykkeriet

Fra Feber går jeg over til Storm, et ikke ukjent fenomen for oss trøndere. Ekstremværet Ingunn har herjet i landsdelen de siste dagene, og etterdønningene tar fortsatt tak i oss rundt hushjørnene. Men den mest aktuelle Stormen akkurat nå er Leo Davadi Sundli som, til tross for status som nykonfirmert, har vært en snakkis i flere år med sin metalcore. Jeg har allerede fått med meg flere opptredener av Storm, og tenker at det kan være på tide med en statusoppdatering på Trykkeriet. Når Storm entrer scenen er det som en «ung mann», i motsetning til sist da han var for en pjokk å regne. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke har særlig kjennskap til låtkatalogen, men fremføringen har nå en helt annen tyngde enn tidligere. En mer voksen Storm byr på en røffere fysisk tilstedeværelse på scenen, og som vokalist høres han tusen ganger barskere ut. Storm leverer et herlig show, både musikalsk, med krumspring på scenen og ikke minst i kontakten han etablerer med oss i salen.

Ævestaden - Moskus

Ævestaden er vel kanskje de jeg har høyest forventninger til denne kvelden, eller skal jeg kanskje heller si forhåpninger? Dette er en norsk-svensk trio, men musikken kjenner ingen landegrenser. Dette gjelder kanskje spesielt for Ævestaden, som også nekter å forholde seg til musikalske grenseoppganger. Med et tydelig utgangspunkt i den nordiske folkemusikken tar de moderne elektroniske hjelpemidler i bruk, men ser også langt tilbake i valg av instrumenter. På Moskus´ lille scene sitter trioen, og rundt dem er det et lass med remedier. Gulvet er dekket av effektbokser, på bordene finner vi synth og MacBook, iPhone, samt noe som ligner på verdens største kalkulator med knapper, hjul, spaker med mere. Det er flere av det jeg velger å kategorisere som lyreharper der, men det kan også være både lyre og harpe for alt jeg vet. Siden jeg har begynt denne oppramsingen så får jeg ta med fele, munnharpe og det som muligens er bukkehorn også. Det kan virke som om Ævestaden har en hypnotiserende effekt på publikum denne kvelden, det er noe atmosfærisk messende og repetitivt med musikken. Det er flere i publikum som lukker øynene og vugger i takt, kanskje særlig når trioen samstemt begir seg ut på noe som minner om en kulokk. Samtidig viser publikum seg å være påkoblet. Spontan applaus og muntlige ovasjoner utløses når munnharpe og bukkehorn trakteres. Dette ble en unik opplevelse, som jeg ikke tror det lar seg gjøre å gjenskape på plate. Presence is required som det heter, utrolig fascinerende å bevitne hvordan dette lydbildet skapes. Sjekk opp Halsmandlar og Stanna Inte, nydelig vakkert!

Foto: Esben Kamstrup