Acres Wild - Mona (Minitravolta)
Acres Wild var i utgangspunktet Magnus Askjer Lefsaker sitt soloprosjekt, men så ballet det på seg. Kompisen Even Andenæs ble med på bass, og så ramlet de inn en etter en. Haldenseren og gitaristen Simen Følstad Nilsen, som også spiller i Aiming For Enrike og Honningbarna, kom tidlig inn som en Magnus kunne bryne låtene sine på, og siden låtene rett og slett skriker etter tangenter så ble Espen Skretteberg med på laget. Trommis er Mads Frøystadvåg Skovdahl. Bandet albumdebuterte i fjor med Ignore The Flags On The Beaches, ei skive det er smått mystisk at hverken jeg eller brodern fikk snusen i. Det er ei lett og fin samling låter som er skapt for mange varmegrader, strender og bøttevis med iskaldt øl.
Som albumet er EP'en Mona gitt ut på Magnus og broren Henning sin label, Minitravolta. Men denne gangen er det Simen som står for produksjon og miksing, og han sørget dessuten for at de fikk holde til i en ungdomsklubb i Halden der han jobber sporadisk. Jeg synes debutskiva er fin, men soundet er denne gangen mye nærmere mitt hjerte, noe som nok skyldes ungdomsklubbstudioet. Lyden er som Magnus sier, langt mer garasjete enn tidligere, og det kler virkelig låtene. Låtene er dessuten knivskarpe, og ikke bare skrevet av Magnus selv. Simen står for to av dem, "Falling Out Of Love Again" og "Boy Who Doesn't Go To Work", mens Espen har skrevet avslutningssporet "All The Things".
EP'en slippes bare digitalt, noe jeg sliter med når jeg skal omtale musikk. Dette løste Magnus lett med å brenne en cd til meg og sende den nordover. Siden den kom i hus for et par uker siden har den vært godt plantet i cd-spilleren i bilen, og i og med at den varer i kun 19 minutter så rekker jeg å spille gjennom den tre ganger på vei til jobb. Og tre ganger hjem igjen. Så, er det noen låter jeg har følt at jeg kjenner inn og ut før jeg skal skrive om dem så er det disse.
"Hitman's List" er åpningssporet som for meg i et skikkelig XTC-humør, og da tenker jeg ikke på dopen, men Swindon's Finest. Magnus står bak denne låten, og den fyren har lekre melodier innabords. Skretteberg spiller en viktig rolle her, med sine keyboards, samtidig som Simen har funnet en gitarlyd som kan minne om Mac Demarco. Det kuleste er allikevel at Askjer Lefsaker høres ut som en lys utgave av Andy Partridge. Det er tøft, det. Acres Wild har dessuten skjønt at poplåter ikke skal vare så fryktelig mye lengre enn tre minutter, og at man ikke må male ut ethvert tema til det kjedsommelige.
https://www.youtube.com/watch?v=V4YRCE-smr4
Simen er som sagt gitarist, men karen kan virkelig synge óg, noe han beviser til gagns på "Falling Out Of Love Again". Låten ble sluppet som singel tidligere i år, og har allerede rukket å bli avspilt godt over 100.000 ganger på Spotify. I mine ører kunne denne låten ha vært en demo Teenage Fanclub rotet vekk da de spilte inn Grand Prix. Koringen til Magnus er utmerket, og samlet skaper de ei skikkelig Love/Blake-stemning. Fra skotske pophelter går inspirasjonsturen rett over Atlanteren til selveste Brian Wilson, med den nydelige "Ocean Spray". Her snakker vi virkelig om en melodi som Wilson kunne ha mistet bak komfyren i '69, funnet av Magnus i 2017. Elegant nok så har de brukt gitarveggen til Jeff Tweedy og Jay Bennett på "Misunderstood" fra Being There for å skape ei slags "The Beach Boys møter Wilco"-stemning. Som dere skjønner så kjenner Acres Wild sin pophistorie, og de har kost seg såpass på ungdomsklubben i Halden at det tyter godlyder ut av hvert eneste instrument.
Den tredje komposisjonen Magnus står for, "Passion Cosmo", er en låt som sender tankene i retning The Shins. Mer sommer, lettkledde damer, øl-sug og en popfot som begynner å gå. Her snakker vi om en låt som lett blir en del av soundtracket for sommeren 2017. Med lett gitarplukking, et funky komp og keys som fyller inn der gitarene ikke får plass. Magnus har litt av den samme intensiteten i stemmen som James Mercer, og jeg blir ikke veldig overrasket om Acres Wild slår gjennom skikkelig etter at folk har fått låtene på Mona under huden. Jeg hører potensielle radiohiter over hele linja her.
I'm just a boy who doesn't go to work
Looking for boredom wherever I can
I'm just a boy who doesn't wanna work
I'll find it here as long as someone likes me
Det andre bidraget til Simen Følstad Nilsen er altså "Boy Who Doesn't Go To Work", og det slår meg at hovedårsaken til at Mona treffer meg så solid, er at variasjonen i låter er utmerket. Vi snakker om powerpop, poprock og indiepop, og med den småskitne produksjonen til Følstad Nilsen så er soundet forholdsvis likt gjennom alle låtene. Da er det direkte smart å bruke tre forskjellige låtskrivere, ikke minst for å unngå at det blir kjedelig. For kjedelig er det siste adjektivet jeg vil bruke om Acres Wild. Min hovedgeskjeft er å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet, og denne låten lar meg møte en fyr, eller en gutt, som jeg til dags dato ikke har møtt; en som ikke er interessert i å jobbe. En som synes det er ok at det er kjedelig. Jeg har hørt rykter om at disse finnes, og jeg vet at de som mottar stønad fra NAV ofte stigmatiseres som latsekker, men jeg har ikke møtt en av dette kaliberet i levende live. Nå har jeg om ikke annet møtt en melodisk form.
Espen har altså skrevet EP'ens siste spor, "All The Things", en kjappis på alle måter. Han står for nok en "sommerlåt", noe som understrekes ved at det dukker opp et "skjult" spor etter at låten er ferdig, et spor som kunne fått meg til å hente fra bastskjørtet og ta meg en samba på stuegulvet om jeg hadde sånne tendenser. Som gammel Matthew Sweet-fan kan jeg med glede konstatere at dette er en låt hedersmannen fra Lincoln, Nebraska kunne ha kommet med, backet av Pernice Brothers. Men, selvsagt er låten full av tangentlyder, noe annet skulle ha tatt seg ut. En knakende avslutning på EP'en er det, åkkesom.
Vurdering: Acres Wild har med Mona sluppet en EP som kommer til å snurre jevnt og trutt på verandaen i sommer, og bør bli et norsk powerpopband å regne med i årene som kommer. Gode låtskrivere, meget dyktige instrumentalister, og en gjeng som vet å låne fra de rette artistene og bandene, er noe å glede seg over. Jeg er i hvertfall en som gleder meg veldig til fortsettelsen. Bravo, karer!
https://open.spotify.com/album/6VNVwqwbtT9PNYEDWabLpl