Bukta 2018 – torsdag 19.juli

Buktafestivalen har nådd nok en milepæl, og kan i år feire sin femtende festival i fjæra på Sør-Tromsøya. At de skulle oppnå det de har, og i 2018 framstå som en av landets viktigste, og ikke minst beste, festivaler, hadde jeg ikke drømt om da jeg, brodern og en håndfull andre venner satt i Telegrafbukta et par varme julidager i 2004. De hadde riktignok booket noen av de fineste norske bandene, som dessuten ga oss fine musikkopplevelser fra den eneste scena, men oppstartsproblemene var store med ølkøer lange som fy og en infrastruktur med begrensninger, og jeg kunne ikke se for meg de tre scenene som i dag befinner seg på festivalområdet. I dag, femten år senere, er Bukta den mest velsmurte og deiligste festivalen du kan besøke i sommer.

Åpningsdagen kommer til å bli en knakende fin og heftig fest, med høydepunktene i kø. Det hele åpner med livlige og hardtslående Skambankt, ringrevene fra Jæren som er plateaktuelle med Horisonten Brenner og garantert vil fyre opp stemningen på ypperlig vis. Paradisbukta kjører så i gang med de engelske jyplingene og kritikerfavorittene Shame, som slapp albumet Songs of Praise i januar, et album som bl.a. inneholder radio-hiten «One Rizla». Så, nøyaktig kl.1915 entrer en legende hovedscena, og det jeg vet kommer til å bli et minne for livet skal utspille seg. Thåström, denne geniale svensken som bl.a. har frontet Ebba Grön og Imperiet, slutter aldri å imponere. Med 20 år på baken som soloartist, og ti mer eller mindre perfekte skiver i bagasjen, er han på min Topp 5-liste over artister jeg ønsker å se før jeg tar farvel med planeten, så igjen er det bare å ta av hatten for bookingansvarlige, og takke for jobben de gjør. Centralmassivet, fjorårets mektig album, er så mørkt, vakkert og mektig at jeg ikke utelukker at en tåre eller tre vil presse seg fram.

Hvem skal så hoppe etter Wirkola, og kan det gå bra? Joda, med Kevin Morby i Paradisbukta kommer jeg til å få presentert den låten jeg spilte mest i 2016, «I Have Been To the Mountain» fra Singing Saw. Her bør du stille forberedt, og har du ikke hørt fjorårets City Music så er det bare å gjøre noe med det. Nuh! Kvelden avsluttes så bra som en kveld kan avsluttes, med nok et band jeg kunne ha ofret en dårlig lunge for; Hellacopters! The Godfathers of Scandirock er sannsynligvis det tøffeste, mest bredbeinte, kuleste og beste ballerockkbandet som trasker rundt blant oss. Det er kun Generalsnus, løs, jeg er like avhengig av av alt svenskene kan by på. Om jeg gleder meg til torsdagen? Haha! Det kommer til å bli en legendarisk aften. Intet mindre. Legg til at Tromsø-pønkerne Kryp og Lisa Skoglund, up and coming tromsøartist som bl.a. spilte under årets Festspill i Harstad, skal levere varene på Buktas minste scene, Little Henrik, og torsdagen er fullkommen.

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert