The Harvey Steel Show - Ol' Drake's Travelin' Medicine Show Part 1 (Earth)
Bandet består av seks medlemmer, men etter alt å dømme så er det Thomas Bergsten som er bandleder. I presseskrivet fra Safe & Sound står det at det bys på "deilige grooves fra Norges streiteste psykedeliaband". Det er rett og slett en bra beskrivelse, så da er det bare tull å endre på akkurat det. Sånn bortsett fra å påpeke at de mest jazza øyeblikkene ikke er så fryktelig streite, og at de lydkollasjene som dukker opp her og der, som f.eks. åpningssporet "Michael Hare's Pasychedelic Rabbit", ikke akkurat sitter fryktelig umiddelbart her i gården.
Det har med andre ord skjedd en del siden fjorårets Full Double Rainbow!, og det liker jeg. Det var i og for seg coole greier de styrte med på forrige album, i Captain Beefhearts ånd, men det mer poppa uttrykket i "Reality Is Ideal" og bluegrass-tittelsporet, gjør årets utgivelse mer spennende. Jeg våger dessuten å påstå at de har hørt sin dose Tom Waits, noe jeg mener å høre greit i låter som "Illumination", en nydelig og småskakk duett som sender tankene i retning One From The Heart, soundtracket Waits gjorde sammen med Crystal Gayle, og den nesten et kvarter lange "Sunset On Jupiter", som inneholder partier som lett kunne ha funnet veien til Waits sin sagnomsuste 80-tallstrilogi.
"Acid Trip To Spain" er en artig sak som minner om noe The Flaming Lips kunne spilt inn med Fairport Convention, "Shaky Hand Modifier" er som å høre Jefferson Airplane i sitt mest funky øyeblikk, mens "Mr. Mystery" er en blåserdrevet villbasse av en låt. Med avslutningssporet, "Lazy Undertaker", setter de punktum for et artig og variert album, med en skikkelig gladsak der hele gjengen får slippe til og briljere litt. Alt i alt snakker vi om et album de som liker rocken sin litt eksperimentell bør sjekke ut. Og alle som synes varierte uttrykk er spennende. Bra levert!
Beste låter: Shaky Hand Modifier, Illumination, Lazy Undertaker
https://open.spotify.com/album/54rwah6QAjGFsVZdo1GlVA