Med lyrisk etterklang og uendelig lengsel

Det er cirka et halvt år siden jeg flyttet fra skogen, og det hender jeg sitter her ved kjøkkenvinduet vårt, midt i en liten by, og bare lengter tilbake. Tilbake til skogen der timene synger sin egen sang, der tiden står stille, og all verdens ro er hverdagens beste venn. For selv om jeg er en vaskeekte bygutt, har 28 måneder i en skog i nord, og 54 måneder i en skog i sør, gjort sitt til at jeg elsker skogen av hele mitt hjerte.
Hvis du nå undrer på hva jeg fabler om, kan jeg bare si at musikken Solstreif genererer, byr på mye av den samme følelsen jeg har når jeg er i skogen over tid. Lenge blant trær og dyreliv, nesten uten å møte et eneste menneske, bortsett fra i tankene.

Og det er Granems tanker som blir selve musikken på denne debutplata. Gjennom lyrikken og den orkestrale virkeligheta, formes tankene og melodiene. De blir til en helhet som samler alle de åtte sangene, og skaper et lite univers. Og som de fleste vet, er også små universer uendelig store. For i ordene som formes gjennom forfatterens tanker, ligger det en hel verden av mulige retninger den som virkelig lytter, og stenger resten av verden ute, kan ta. Lytterens personlige historikk røskes opp med rota, og bli til et tre blottet fra topp til tå. Og dette vakre blottstilte treet, det er deg, fra du var født, og helt til nå. Dette er mine tanker rundt det som skjer når jeg lever meg inn i det vidunderlige mørket som omfavner Solstreif. Et mørke som lyser sterkt når du minst venter det.

Jeg skulle selvsagt likt å vite hva Frode Granum Stang tenker om det jeg skriver her, men vet at jeg aldri vil få oppfylt det ønsket. Og det er, når jeg tenker meg litt om, like greit. For jeg vil uansett ha mine egne assosiasjoner rundt det jeg opplever i denne helt unike musikken. Og det vil også alle dere andre som er så smarte at dere kjøper denne plata ha. Dere vil alle finne noe som allerede bor dypt der inne i sjelen et sted, og gjennom den opplevelsen vil dere elske musikken. Dette tror jeg virkelig. Jeg tror alle vil finne en bit av seg selv her, eller en epoke som har vært, og som kanskje aldri vil komme tilbake. Bare gjennom hukommelsen vil du gjenoppleve øyeblikkene, og i musikken vil du være den du var, like mye som den du er og alltid vil være. Det er mulig jeg roter meg litt bort her, men sånt skjer når man surrer rundt i musikken, for anledningen uten kompass.

Solstreif er mikset og produsert av Bjarte Lund Rolland (Kvelertak) og mastret av Nick Terry. Platen er i hovedsak spilt inn i Oslo i løpet av 2017 og 2018, med Sigurd Thomassen (Pow Pow, Hanne Kolstø) og Bjarte Lund Rolland som teknikere. 
Omslaget, som jeg lett drømmer meg litt bort i, er tegnet av kunstner Henning Olav Espedal fra Kapp på Østre Toten. Espedal har med sitt surrealistiske motiv, på underlig og ikke minst, mesterlig vis, klart å fange selve essensen i musikken på albumet. Så enkelt og så vanskelig er det.

I tillegg til at Frode synger og spiller gitarer, perkusjon, sag, blokkfløyte og Univox, består Granem på denne platen av:

• Thomas Gunerius Foshaug Bergsten (The Secret Sound of Dreamwalkers, The Harvey Steel Show) på ulike gitarer
• Kristine Marie Aasvang (The Secret Sound of Dreamwalkers, The Secret Sound) på kor og tverrfløyte
• Katie Jones (Baroness, John Baizley & Katie Jones) på bratsj og fiolin
• Nils Øygarden på banjo og kor
• Audun Heggdal Pedersen (Auden Prey) på kor
• Bjarte Lund Rolland (Kvelertak) på gitarer, bouzouki, kor, q-chord, autoharpe, perkusjon, bass og tangenter

Et gjennomgående tema på dette fabelaktige albumet er et dyptgående avhengighetsforhold til naturen. Sangene tar for seg alt fra ensomhet til vennskap, og altoppslukende fenomener som livet og døden. Det er egentlig det eksistensielle som får et anstrøk av poesi her. Mesterlig tonesatt av vår mann Granem, og utmerket instrumentert av alle hans våpendragere. Det slår meg her jeg sitter, eller det rufser meg i håret lik en sønnavind ville gjort det om jeg kom ut på en lysning i den dype skogen... Det eksistensielle er aldri langt unna tankene våre, uansett hva vi tenker på. Det ligger der i bakkanten og passer på oss. Som en slags sikring mot å miste all forstand. Og musikk som dette, er med på å dokumentere et følelsesliv som lever i vårt sinn - i hver eneste time. Du vet hva jeg snakker om. Jeg vet at du vet det, og Granem vet at vi vil vite det.

Om referanser skal nevnes, og det skal de muligens, så nikkes det både musikalsk og tekstlig i retning av - In Gowan Ring, David Eugene Edwards og hans Wovenhand, Allan Edwall, Erik Bye, Steve Reich, Hans Børli, og selvsagt Tor Jonsson. Sistnevnte er dessuten representert med to tekster her. Siste sang på begge sider av dette albumet har nemlig Tor Jonsson-tekster. Og albumet fortjener virkelig  disse, og de passer selvsagt som fot i hose sammen med Granems treffsikre og beskrivende lyrikk. Ja, som du skjønner vil jeg gå så langt som å si at de til sammen blir en selvfølge.

Dette albumet med alle sine sanger oppleves litt forskjellig fra gang til gang. Akkurat om i naturen avsløres det nye ting for hver gang du tar turen dit. Spennvidden på denne skiva er stor, uten at stilen rokkes ved av den grunn. Fra det helt sakralt minimalistiske med bare en gitar og en fløyte, til det mer orkestrale med veldig mange forskjellige instrumenter - kommer sangene til oss som små øyeblikk i et liv. For hver eneste gang jeg har satt meg ned med Solstreif, første gangen var 12. september, har jeg oppdaget nye aspekter og nye detaljer. Dette gjør selvsagt at det er vanskelig å la plata få stå i fred i platesamlinga. De første 6-7 ukene hørte jeg musikken via digitale filer, og nå, de siste dagene, har jeg opplevd den via en sånn praktfull LP-plate. Selv om musikken var fantastisk i WAV-formatet, fikk den en fin liten opptur når den ble hentet opp fra rillene en vinylskive har så mange av. En skulle nesten tro det var umulig, men det var det altså ikke.
Helt til slutt må jeg si at hvis du kun har tenkt å kjøpe én plate i år, bør det være denne. Det er en plate full av lyrisk etterklang og uendelig lengsel - og en musikk du vil vende tilbake til, igjen og igjen. Og igjen.