Bilde
MANDALAI LAMAS - HERE COMES THE MANDALAI LAMAS (BIG DAY RECORDS)

Psykedelisk velvære på helt nydelig garasjenivå

Mandalai Lamas er et nytt norsk orkester som lener seg frekt og uanstrengt på 60-tallets psykedeliske velmaktsdager, og med garasjerockens glansperiode som rettesnor, demonstrerer de til gangs at de egentlig hører til i en annen tid, helt tilbake til da denne musikalske sjangeren hadde sin storhetstid.

Det er ikke så mange ukene siden vi så et annet norsk band spunnet ut fra flere andre, debutere. Også det i garasjeavdelingen for litt rufsete psykedelisk rock. Jeg snakker om The Hiveminds fra Bergen. Denne gangen er det Mandalai Lamas fra Halden sin tur. For ordens skyld må det nevnes at vi snakker om øst/vest polene i vårt lille land. Mange av medlemmene i dette nye bandet har allerede lang fartstid som musikere, og de har spilt i diverse band som blant annet Warp Riders, De Marvells, Huma Luma, Twintoulouse, Soul Ginger og Ay Caramba. Det er her, i likhet med i The Hiveminds, ingen musikalske grønnskollinger vi har å gjøre med, men tvert i mot heller rutinerte rockere med en grundig og brillefin erfaring.

Bandnavnet som fort kunnne vært typisk for perioden de etter all sannsynlighet lengter mot, nikker åpenbart til den spirituelle lederen Dalai Lama, og når jeg lytter til deres debut, kjenner jeg på mange måter at de også kunne vært Fredalai Lamas (ka-tish). Men nok om det.
Dette er altså en ny stjerne på den norske rock'n'roll himmelen. Bandet har allerede vekket stor begeistring blant kritikere og konsertpublikum, og når vi kaster oss over deres debut Here Comes the Mandalai Lamas, skjønner vi fort hvorfor det er sånn. Disse gutta er rene yppersteprester i garasjerock psykedeliaen som befinner seg i samme fil som tidlig Stones, som Flamin' Groovies, eller tidlig The Doors. Jeg kunne ramset opp mange navn her, og det verste av alt, er at jeg ikke kommer på navnet på den gruppa disse minner meg mest om. Men shit happens, så la oss bare glemme det.

Se bare hva som skrives i presseskrivet: "Selv hevder Mandalai Lamas at de ble bortført av aliens i 1967 da de var i ferd med å forlate UFO Club i London:
- I over 50 år har vi vært lost in space, og så helt plutselig fant vi oss selv i Oslo i 2018, og det var da vi bestemte oss for å starte band sammen.
Selv om detaljene rundt bandets bortførelse, óg oppstandelse, er noe uklare, har Mandalai Lamas utvilsomt brakt lyden av 60-tallet med seg inn i sine studio-opptak. Med tamburiner og rørdrevne forsterkere lokker de deg inn i et musikalsk univers som har hentet inspirasjon fra mange av rockehistoriens helter".

Bilde
Mandalai Lamas her klemt seg ned i en aldri så liten sofa.

Bare sekunder etter at jeg senket nåla ned i rillene på fonogrammet, kjente jeg at det nappet i 60-tallssjela mi. Og etter første, andre, og tredje låt, skjønte jeg at jeg nok en gang, og med kort mellomrom, lyttet til en av årets beste debutskiver i det vi må kunne kalle garasjeuniverset. Første gangen var altså da The Hiveminds omringet meg. Nå er det ingen umiddelbare likheter mellom Mandalai Lamas og The Hiveminds, men de står altså på nogenlunde samme grunn. Jeg skal ikke mase mer om bandet fra Bergen, jeg synes bare det var et poeng at to så tøffe debutskiver skulle dukke opp såpass tett på hverandre.

Orkesteret ble stiftet av Håvard Dahle, som synger og spiller gitar, i 2018. På konsertfronten har bandet varmet opp for blant andre amerikanske Lee Bains III and the Glory Fires, Tess Parks, og ikke minst steintøffe The Fleshtones. De har dessuten også hatt suksess på den norske festivalfronten med ternigkast seks for konserten på Sørveiv i november i fjor, og for bare et par uker siden trillet Bergens Tidene en femmer for showet de leverte på Vill Vill Vest.

Det finnes typisk nok nesten ikke ord for alt jeg har lyst å uttrykke høyt og tydelig når det dukker opp band som debuterer på denne måten, men må jo bare finne meg i å si det helt åpenbare... Dette treffer meg midt i hjertet. Jeg er fjetret og lykkelig her jeg sitter. For dette er faktisk noe av det tøffeste og fineste jeg har hørt av norsk rock, eller uansett geografi, på veldig lenge (og jeg har hørt MYE tøft), og jeg må atter en gang hevde at et band er helt på nivå med fabelaktige The Indikation. Mandalai Lamas har noe helt eget over seg. Soundet er en miks av mange karakteristiske lydbilder innen rocken, og denne blandingen gjør bandet spesielt. Så er det noe litt sløvt og slepende over dem til tider, som igjen skiller seg fra de mer hysteriske garasjefantomene der ute.

Alle låtene på denne debuten er skrevet og komponert av bandet selv, og bandet det består av folk som Markus Berntzen, Theodor Skovrand, Levi Sandberg, David Smith, Marius Width, Jacob Brolund og nevnte Håvard Dahle.
Liker du garasje psykedelia som er fremført av folk som virkelig vet hva de holder på med, er det ingen tvil om at du fra og med i dag er fan av Mandalai Lamas.