Fantastisk sterk fullengder fra Bladed

Dette er altså et band bestående av Anita Kaasbøll som synger og styrer med tangenter og ymse effekter. Vi har en kjent nok fyr - en multiinstrumentalist som lyder navnet Kenneth Ishak på gitarer, bass og trommer, Mattias Krohn Nielsen spiller gitar på "The White Choice", og til slutt har vi Dario Fariello som trakterer saksofon og fiolin. Og denne gjengen, de skaper lydlandskaper jeg virkelig har forelsket meg i gjennom den siste måneden - altså den tiden jeg har hatt albumet tilgjengelig.

Vi møtes med harmonier og vakre melodier når The Ballad of the Hammer and the Nail tar form og fyller rommet med magi. Ja, jeg kaller det lett for magi. Kvalitetene som skal til for å fortjene betegnelsen, er helt klart til stede. Vi befinner oss her i et uttrykk som fort kan sende tankene mot en artist som P. J. Harvey, f.eks. Eller for å si det på en annen måte... Bladed med Anita i front kan jævla fort forveksles med Polly Jean, og da i en meget positiv forstand. Har vi med et par tvillingsjeler å gjøre her? Ja, jeg bare undres...
Dette er på ingen måte noe "rip off", bare diverse musikalske elementer som minner om hverandre, eller krysser hverandre. For Kaasbøll & Co har definitivt sitt eget uttrykk og sitt eget sound å hanskes med. Dessuten ligger det et lag i Anitas stemmer som ikke stemmer helt overens med nevnte Harvey. Harvey har sine stemmelag, og Kaasbøll sine. De er heldigvis to forskjellige artister som opererer i sånn cirka samme segment.

I presseskrivet heter det:
"Anita Kaasbøll jobbet tett med musiker og produsent Kenneth Ishak fra Beezewax, Heyerdahl, Universet m.m. De to har gitt plata et gjennomgående analogt og upolert ytre hvor instrumenteringen er mer tilbakeholden enn på de forutgående utgivelsene og overlater større plass til Kaasbølls karakteristiske vokal og sterke melodier.
Komposisjonene har klare referanser til kunstmusikk og bruker disse elementene i en ramme av indiepop. Med vokalen som det sentrale elementet i komposisjonen, har musikken utviklet seg i retning av et mer organisk og lavmælt uttrykk hvor det har handlet om å tone ned de
høylytte virkemidlene uten å miste energien, om å rope med innestemme. Tekstene, skrevet av Thomas Oxem, svinger mellom naivisme og satire til sitater og allegorier som refererer inspirasjonskilder innen psykoanalytisk symbolisme og klassisk litteratur. Tematikken spenner
vidt og omhandler kjærlighet til naturen og kulturlandskapet i Vesterålen, global ressursforvaltning, en nesten akseptert hverdagsrasisme, identitetssøken, Peter Pan-syndrom og fremmedgjøring, i tillegg til sjokket og savnet etter det brå tapet av en nær venn".

Man kan si hva man vil om sjangere og stil, og vi kan plassere musikken vi hører i forskjellige båser. Det kan kanskje ha noe for seg for å på forhånd å gi den potensielle lytteren en pekepinn om hvor vi befinner oss i et uendelig landskap av pop og rock. Men når alt kommer til alt er dette albumet såpass personlig og har et såpass tydelig avtrykk, at selve sjangerfordelingen blir litt meningsløs. Med det mener jeg bare å si at Bladed er Bladed - unik i sitt uttrykk og særeget med sin intime og meget smakfulle instrumentering. Kenneth er definitivt en slags trollmann, og Anitas meloditeft er helt klart hennes egen. Sammen er de en match jeg vil påstå er av det perfekte slaget - i den grad ordet perfekt kan brukes i en musikalsk sammenheng. Her er jeg usikker.

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, når det kommer til Crispin Glover-utgivelser, så snakker vi om fysiske kunstverk. Et  syn for såre øyne. For når det kommer til coverdesign er denne gjengen helt overlegen, spør dere meg. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og alt henger sammen på et eller annet nivå. Det samme vil jeg hevde når det kommer til selve musikken her. Rent kunstnerisk ligger musikken i et meget godt tilpasset terreng. Så topografisk sett har albumet funnet sine optimale omgivelser. Alt stemmer her, og for min del må jeg bare innrømme at jeg aldri nøyer meg med bare én gjennomlytting når jeg først er i gang. Nei her må det flere runder til, og hvis ikke det er et godt tegn, ja så er jeg redd gode tegn har gått ut av tiden for godt. Bladed leverer med The Ballad of the Hammer and the Nail, en meget sterk fullengder.