Med sanger rett fra hjertet

Den akustiske rotekte følelsen ligger som en nerve gjennom hele dette albumet og fletter det sammen til et slags uslitelig flyvende teppe. Her er sømmene sterke, og stoffet er av ypperste kvalitet. Jeg bare sier det. Frihetsfølelsen som eksisterer her gjør oss svevende. Og hvordan kan jeg trekke fram at albumet er så jordnært når jeg i neste åndedrag babler om flyvende tepper og what not. Vel, det ene utelukker ikke det andre. For produktet (ja jeg vet. Tullete ord) er mangefasettert. Og det bør god musikk være, ellers blir den fort tungrodd og for lav i vannet. Jeg mener, det er alltid bra at en låt fungerer som et møtested eller et knutepunkt der forskjellige elementer møtes. Kunsten er å få disse til å trives sammen. La de vikle seg inn i hverandre for så å fremstå som et komplett stykke musikk, eller en god låt, for å si det enkelt. Nå skal jeg ikke surre meg helt bort i metaforer kjenner jeg, men heller fortelle deg hvorfor du bør gjøre deg kjent med artisten, komponisten, sangeren og poeten Sunniva Lundh. 

Du bør gi Sunniva en sjanse av den enkle grunn at hun vil bli et pluss å ha i livet rent musikalsk og dermed også mentalhygienisk. Jeg ble veldig fort glad i henne da debuten Contradictions kom i fjor. Og denne min tilstand har forsterket seg nå med Fall With Grace. Jeg kan selvsagt ikke vite at du blir å like Lundhs musikk, men selv er jeg normalt ingen bevandret fyr i det kunstneriske segmentet Sunniva befinner seg i. Hun kan kanskje sammenlignes med artister som Norah Jones og folk i det området, og der har jeg aldri vært særlig mye. Stemmemessig så kan hun minne meg om Ane Brun, og den dama har jeg sansen for. Så det er en sjelden kvalitet i Sunnivas instrument - stemmen. Den smyger seg på en måte inn mellom hud og hår, følelser og tanker. Dette gjør den også på grunn av spørsmålene som stilles.

Noen av spørsmålene Sunniva Lundh stiller går på det at vi alt for ofte gjemmer oss bak en maske. Selv når vi helt åpenbart går på tryne gjør vi hva som helst for å skjule det. Ikke alle selvsagt, men det kan fint hevdes når vi oppdager at det er en tendens i dagens samfunn. Det er, ikke minst på grunn av sosiale medier, for mange viktig å fremstå som vellykkede borgere - selv om de fleste av oss allerede har skjønt at fasadene er falske. Vår kvinne stille mange flere spørsmål som ligger rundt tematikken med fasader. Kjærlighet, tilgivelse og medmenneskelighet er en del av det lyriske universet.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg alltid er litt mer opptatt av selve musikken enn hva jeg er av tekstene. Jeg er opptatt av prosa og poesi - struktur og lyrisk innhold, men selve musikken er viktigere for meg. Kombinasjonen tekst og musikk er likevel, uansett hva jeg vektlegger, avgjørende når det kommer til at disse skal forsterke hverandre og spille på lag. Og bare slapp av både du som leser dette og du Sunniva Lundh. Dette løser du så elegant at det er en fryd.

Jeg husker ikke om jeg trakk det fram da jeg omtalte debutalbumet, for det er på sin plass å si noe om de melodiske vendingene i Sunnivas musikk. De fremstår så lekende lette og uanstrengte, og hele tiden er de så uhyre vakre. Nydelige melodier som tar vare på språket og og som løfter det atmosfæriske til uante høyder. Jeg har sikkert spilt Fall With Grace et sted mellom 20 og 30 ganger siden jeg fikk den velproduserte LP-en i hus, og for hver gjennomlytting blir skiva et lite hakk bedre.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at jeg ikke skjønner noe som helst hvis ikke denne helt utmerkede artisten blir stor og havner på alles lepper. I alle fall her til lands. Jeg innbiller meg at denne musikken gjør meg til en bedre mann, og det er jo helt utrolig stas. Ta deg tid til Sunniva Lundh. Du blir ikke å angre.