Yobrepus - Mycelium Days

Når du får en vinyl hvor side 1 består av ei eneste låt så skjønner du at du ikke har tyggegummipop i vente. Her skal det høres og lyttes, ikke drive med mange andre ting. Men hvor krevende er den egentlig, tittellåta til Youbrepus? 

Jeg har lest litt om bandet, og det er omtalt som art-rock, og andre sier prog-rock, men hva er det? Det er artsy kanskje, men ikke fartsy, hvis du skjønner hva jeg meder. Det er ikke pretensiøst på noen som helst måte, slik jeg hører det. På mange måter er det enkel musikk, men ikke enkelt komponert -(den var kanskje ikke lett å skjønne...). Det er ingen krumspring og voldsomme temaskifter på låta, men den utvikler seg mer naturlig. Den tar aldri av, men blir ikke kjedelig - til det er det for mye stemning i den. 

Så hva med resten? Vokalist og låtskriver Mats Jørgen Sivertsen har ei stemme jeg godt kan høre på når som helst og hvor som helst! Tenk Morten Harket blandet med Kjetil Nordhus, ex Green Carnation, så har du ca der det ligger. De korte låtene er i samme gate som tillelsporet, og det er mye akustusk blandet med synther. Stemningen er den røde tråden her. 

Låtene What if... og Down kan godt trekkes fram. Hvis det er noe som styrer tankene mot prog så er det kanskje her, selv om låtene ikke er spesielt lange. Det er også her popmusikken kommer fram, og det er rett og slett partier som er fengende på en nesten kommersiell måte. Her er det nok en del 90-tallsband som kan bli grønne av misunnelse, særlig de som drev med fuzz-pop/rock. Spesielt Down har 90-tallet i seg, men den førstnevnte har elementer av 80-tallet som krydder, uten å bli mindre aktuell for det.

På Wangari kliner Yobrepus til med kor, mens det hele avrundes pent og forsiktig med en pianoballade, som også er albumets korteste låt. 

Det er deilig at det fortsatt kommer musikk man ikke umiddelbart kan sette i en sjanger, noe som gjør at du MÅ høre mer for å komme under huden på. Yobrepus er forsåvidt umiddelbar musikk, og det spriker ikke all verden, men det er allikevel musikk som krever noe av deg. Når du går på veggen av alle "talentkonkurransene" på TV er det fint at man har denne plata i hylla. Det gjør seg med litt tyggemotstand, og det gjør seg med noe som trenger en viss musikalsk interesse for å nyte.