Å male sitt mesterverk

Med god hjelp fra den godeste Kjetil Steensnæs som har produsert og litt til, satte altså Tom Roger seg ned og malte sitt mesterverk i løpet av tre vårdager i mars i år. Det har selvsagt tatt litt mer tid å skrive disse låtene - låter som etter min mening er perfekte alle som én, i den grad det er noe som heter perfekt når det kommer til den ypperste kunstformen vi kaller for musikk. Jeg håper ikke det. For hvem vil vel ha det perfekte? Da finnes det ikke noe mer å gå på, og dermed flates hele fenomenet ut.
At denne trubaduren kan skrive tekster og lage melodier, er ingen hemmelighet lengre. Om du har fulgt med i timen er dette noe du som musikkelsker bør vite by now, for å bruke dialekt. Aadland har levert det ene glimrende albumet etter det andre, og denne gangen gjør han det så enkelt, nakent og avslørende som det er mulig å gjøre det. Og det er nettopp det som er med på å bygge opp under min påstand om mesterverk. Dette mener jeg fullt og helt. Ja, det er et begrep det kanskje er litt for lett å ty til når ting føles helt riktig, og selv er jeg skyldig her. Men denne gangen er det ingen vei utenom. Lysvandring er et mesterverk på samme måte som Bob Dylans mange skiver på 60 og 70-tallet var det.

Ja, dette albumet ligger ikke langt unna Dylan i sitt uttrykk, det kjenner jeg på hele kroppen. Men når jeg først er inne på sammenligninger dukker også et annet navn opp. Nick Drake. Varmen, lyset og mørket ligger å vaker mellom toner og atmosfære. Tom Rogers vakre sjel avspeiles for hver minutt som går her.
Aadland er en glimrende gitarist, noe som også kommer tydelig fram. Akkurat som Drake var det. Jeg elsker at skiva høres ut som en meget god demotape. Dette gjør sangene mer levende enn de ellers ville vært med masse produksjon og en flokk med musikanter på alle kanter.

Tekstlandskapet beveger seg mellom politikk, kultur, bibelhistorie, nære tanker, følelser og alt i mellom. Mannen er utvilsomt en poet. Dette har jeg sikkert sagt før, men det kan ikke gjentas ofte nok. Hans lyriske univers er også hans særegne signatur. Jeg vet ikke sikkert hvorfor, men da jeg hørte låta Boka om oss, gråt jeg. Om jeg skal tippe på hvorfor det ble sånn, er det en kombinasjon av gitarens ensomme klang og stemmen. Og teksten, selvsagt. Dette er kunst. Om Dylan hadde skrevet dette hadde jeg vært like imponert, for å si det sånn. Men, det blir egentlig litt feil å trekke frem én enkelt låt, for her er det bare fantastiske låter.

Det kjennes nesten ut som jeg kunne skrevet en hel bok om dette albumet, men hva skulle det vært godt for. Plata er tilgjengelig for alle som vil, og musikk er først og fremst noe som skal inn i hjertet og hode gjennom ørene. Du vet de to merkelige instrumentene som sitter på hver sin side av skallen.

Det er lenge siden jeg har hørt et så gjennomført og suverent album som dette. Denne skiva er så fint skrudd sammen. Mesterlig. Jeg har absolutt ingenting å utsette på noe som helst her. Om du velger å kjøpe vinylutgaven, så er jeg den første til å applaudere det. Den er rett og slett helt nydelig. Coverart og gatefold passer helt nydelig til hele uttrykket. Det er analogt og tidsløst. Det fyller meg med alt jeg elsker med fabelaktig låtskriving. Å male ditt mesterverk er noe du gjør når tiden er inne. Ikke før. Nå var tiden inne for vår mann Tom Roger Aadland.