Tobias Sten - Árdna / Havet - 13.03 2025

Etter en fantastisk solokonsert på Moskus under Trondheim Calling 25 ble Tobias Sten en aldri så liten snakkis blant festivalgjengerne. Dagen etter kunne han oppleves med fullt band i tilnærmet full sal inne i Frimurerlogen. Også det en særdeles høyst minneverdig seanse. Etter å ha spilt på Trondheims triveligste pub og i borgerskapets storstue skal han i kveld spille i byens største sauna, håper det blir hett. 

Saunaen heter Ardá, og er med sine 70 sitteplasser den minste av scenene som blir tatt i bruk på Havet. Beliggenheten er spesiell der den ligger mellom to bryggerier, en u-båthangar og en gjenvinningsstasjon og et vrakbilmottak. Den maritime beliggenheten kan nok gi trygghet for en stordabu, det samme kan et sjeldent ungt publikum ikledd cowboyhatter og truckercaps. 

Ganske så nøyaktig på slaget gjør Tobias sin entre, applausen er voldsom før første tone er spilt. Første låt er «Lev, ikkje overlev», en litt finurlig leveregel som jeg lett kan adoptere. Den passer jo også fint i en konsert som Tobias selv sier beveger seg litt mellom bryllup og begravelse. Vi er åpenbart i kjent terreng for mange, det er forsiktig allsang fra første refreng. Neste låt er nyskrevet i Nashville får vi vite, og den fortsetter i samme sporet, kjærligheten kan være besværlig. Kan det tenkes at den heter «Ka vist eg»? What if er jo en spennende tematikk. Tredje sang er «Husk på» og går ut til alle par.

Etter tre sanger om flørting, etablering av forhold og såre brudd blir jeg bekymret for om Tobias brenner kruttet litt raskt i kveld. Han er allerede ferdig med et par av sangene jeg setter høyt i katalogen, og nå introduserer han en coverversjon av Zach Bryan som jeg husker godt med fullt band fra Frimurerlogen. «Something in the Orange» med ny norsk tekst blander seg fint inn Tobias sin egen katalog, men forblir et live-nummer til det ordner seg med rettigheter. At Zach Ryan også generelt er en inspirasjonskilde bør være udiskutabelt, samtidig hører en ekko fra for eksempel Jason Isbell, Ryan Adams, Townes Van Zandt eller Sturgill Simpson (for å nevne noen tungvektere) fra en tradisjon med en fot i americana og en i country. Det fortsetter med «Blitt mi slekt» og en ny låt jeg ikke helt fikk med meg tittel på. Nå ser vi en mer energisk side av Tobias. Han veksler deilig i intensitet både i vokal og gitarspilling, samtidig er munnspill med på å skape herlig energi. Publikum er fortsatt med på allsang, i hvert fall på de sangene som allerede er å finne på Spotify. «Tjue år», tittelsporet på ep’en som ble gitt ut i fjor, er neste. Dette oppleves fortsatt som en fest. 

Deretter kommer det nok en nyskrevet låt fra Nashville, kan den hete «Ferdig med å streva»? Den neste tolker jeg som en hyllest til mor som lot han følge drømmen om musikk, og en innrømmelse av han ikke bidro spesielt med husarbeidet. Stemningen er oppadgående, det synges med, det klappes og det trampes. Et stemningsskifte får vi med «Før han for», vi skal tilbake til en ti år gammel Tobias som våknet av at foreldrene kranglet. Vi oppfordres til å bare kose oss, og til tross for tematikken så lar det seg gjøre. Det er musestille i lokalet, det blåses følsomt i munnspillet, og cowboybootsen smeller rytmisk og hardt i gulvet. Det følges opp med en låt om «Eli» som druknet litt for meg, fikk ikke helt taket på den. 

Siste låt introduseres, det går et sukk gjennom publikum. Dette er den første låten han skrev på dialekt, og han må understreke at når han skal «Heim te ståvo» så er ikke det en plass med postnummer på østlandet. Jeg tenkte ikke å begi meg ut på dypsindige analyser i kveld, men det er jo noen tekstlige kvaliteter det ikke er så lett å komme utenom. Dylan var vel 22 når ga ut sin andre plate «The Freewheelin' Bob Dylan», med bidrag som «Blowin ‘in’ the wind», «Girl from the North Country», «Masters of War», «A Hard Rain's a-Gonna Fall» og «Don't Think Twice, It's All Right». Tobias har et par år på seg, men er nok et stykke unna Nobelprisen i litteratur foreløpig. Han følger kanskje heller i Joni Mitchell sine fotspor med tanke på graden av selvutlevering i tekstene sine? På den ene siden så føles det litt rart for en gubbe som meg selv å få levert livsvisdom fra en pjokk som fortsatt ikke har fornyet sitt første pass. På den andre siden er det interessant å høre en ny generasjons syn på livets opp- og nedturer. Som et skilsmissebarn fra 70-tallet kjenner jeg meg i hvert fall veldig godt igjen i beskrivelsen av det sviket man som barn kjenner på når foreldrene ikke finner ut av det. 

Dette ble faktisk en ganske så heit seanse i saunaen, og jeg blir ikke overrasket om Tobias spiller for en fullsatt storsal i Samfunnet i løpet av de neste par årene. Han evner å både være følsom og rockete, han fremstår sjarmerende og med en høy troverdighet, og har et tydelig prosjekt. Det er bare å merke seg navnet!

Foto: Esben Kamstrup