Jeg sier ikke hvem Claudia Scott minner om, hvem hun kan sammenlignes med, men hvem som kan minne litt om henne. Selv om det finnes artister der ute hun lett nok kan sammenlignes med. Helt åpenbart.

Første gang jeg møtte Torgeir Waldemar var han en vits. Eller, ikke han da. Han kom absolutt ut av det med æren i behold.

På en konsert med Romano så får musikken tale for seg selv, det bys ikke på noe anekdotisk småprat mellom sangene. Ikke driver han og stemmer og bytter gitarer så ofte heller, så perlene kommer tett på denne snoren. Det blir ikke særlig bedre enn dette.

Når du kaller debutalbumet ditt Best på vinyl gir du den ikke ut på CD, selvfølgelig. Slik er det bare!

Med et band han kan være, og sikkert er, jævlig stolt av, tar vår mann Jørund Vålandsmyr oss med på noe jeg vil kalle en lyrisk rockedans ut i troens og tvilens evige skyggeland.

Det er ikke alle sangere som synger slik at du føler det fysisk i magen. Det gjør Omar Østli, og det på mange måter en velsignelse, for sangene får en ekstra dimensjon når du kjenner dine egne magemuskler jobbe mens du lytter til musikken. Det beste av alt er at dette ikke skjer på den anstrengte måten, bare på den helt naturlige og troverdige.

Det har definitivt vært en lang tur hit til Kristiansens første soloalbum. Den rutinerte og helt fabelaktige musikeren burde i rettferdighetens navn vært viden kjent her på bjerget, men som vi vet, er showbiz og rettferdighet to vidt forskjellige ting. To faktorer som sjelden henger sammen.

Claudia Scott er ofte kalt, og med god grunn, Norges countrydronning. Dette vet de fleste. Nå er det også på høy tid å kalle henne rockedronning - dama som har stått på scenen siden hun var for ung til det meste. Hun har fått en god del oppmerksomhet i media gjennom karrieren, både som soloartist og sammen med andre, og hun er etter min mening blant de få som virkelig har fortjent det.

Tor Thomassen begynner å bli en av ringrevene i Tromsøs rock’n’roll-miljø. For et tiår siden var han en viktig del av Vishnu, et band som med albumet Outskirts of Love burde ha blitt rockestjerner her hjemme. Siden verden er et rart sted så ble de ikke det, Tor gikk videre musikalsk, og endte opp med å samle byens fineste musikere til dette prosjektet som i dag er kjent som The Late Great.