Eklektisk Kompleksitet

Om du tar sjansen på å bli nærmere kjent med "Perita", vil du møte komposisjoner og improvisasjoner av mange slag. Herr Tonne & Co er ikke redde for å flytte seg sømløst og smidig mellom diverse stilarter - søkende og lekende i et hav av spilleglede og inspirasjon. Du vil kanskje som meg nikke anerkjennende når du føler at Jimmy Page er innom i noen sekunder, og John Scofield likeså. Kanskje til og med John McLaughlin og Pat Metheny stryker deg på kinnet. Jeg mener det er lett å føle inspirasjonen flomme her. Her dukker det også opp en gammel kjenning vi kjenner som "Love For Sale" som eviggrønne Cole Porter i sin tid komponerte. En herlig versjon av klassikeren er det selvsagt. Det dukker opp blaff av bossa nova, for rundt neste sving å sneie forbi noen skikkelig røffe riff. Rytmene flammer opp og rødmen kan sees i musikkens ansikt. Melodiene er der langs hele veien - omfavnet av en instrumentering som aldri slipper taket i deg som lytter. Dette er det motsatte av bakgrunnsmusikk, vær klar over det. Jeg mener det inviteres til at du som lytter skal være med på leken. Vær åpen. Ikke forvent noe som helst, bare slapp av og la denne multi-musikanten med sine kumpaner fortelle deg en fortelling om alt som finnes i lufta vi puster inn. Selve fortellingen. Den om livet som stadig forandrer seg.

På trompet har Martin med seg Lyder Øvreås Røed. Kalle Nyberg og Hans Hulbækmo er med å tromme her, det er også Axel Skalstad og Henrik Lødøen. Som dere skjønner så mangler det ingenting på den drivende rytmefronten. Så kjenner vi selvsagt på groovet, denne greia vi kan sammenligne med umami om vi var i den kulinariske avdelingen. Sammen med skinnpiskerne er bassisten Martin Morland med på å skape dette. Det er i det hele tatt levende. Bevegelse er et stikkord jeg føler ligger der å lurer i skyggene.

Tonne utfordrer deg. Han røsker litt i deg og ber deg følge med. Han vil at du skal føle sammenflettingene - kjenne vibrasjonene som dukker opp når det er litt friksjon i synkoper og akkordrekker. Og du skal la deg forføre, være skikkelig med. Og jeg gjentar; dette er ikke bakgrunnsmusikk. Det er musikk å være i. Puste, føle og drikke av. Berusende tonevann med bobler av eklektisk kompleksitet. Ja jeg sa det. Eklektisk kompleksitet. Smak på det.