Det vakre ordet "antropomorfi", betyr noe sånt som å tillegge noe som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Av og til føler jeg at Reiersruds gitarspill er umenneskelig. Jeg mener, det er få mennesker som har så tett kontakt med sin gitar. Knut er i aller høyeste grad et menneske, så egenskapene hans er, ja menneskelige.
Instrumental
Tentetten Avant Folk med orkesterleder Frode Haltli i spiss setter alterdørene på vid vegg med "Triptyk". Med fare for diverse frontkollisjoner mellom sjangere, slippes musikken løs og omringer oss som lytter. Dette er komposisjoner som kommer i mot oss og slipper oss inn i en verden der ulike musikalske retninger flettes sammen til et lydlandskap der fortid møter fremtid.
Da dette bestillingsverket var i sin spede begynnelse ble det antatt, mye på grunn av musikersammensetningen, at det ville låte litt som Alice Coltrane (Johns kone) og Pharao Sanders og/eller Miles Davis og Jimi Hendrix blandet sammen, men istedenfor har vi en gjeng som alle har vært innom hardrockbandet Spidergawd og som låter mer i området Keith Jarretts "Belonging" med Palle Danielsson, Jon Christensen og Jan Garbarek.
Martin Miguel Almagro Tonne er et navn jeg sliter med å huske når jeg skal anbefale noen en rå gitarplate, eller bare musikk som utfordrer på flere enn ett plan. Musikken derimot, er veldig lett å huske der den kommer i møte med deg i sin unike drakt, med hjertet utenpå skjorta, og hodet fullpakket med usannsynlige idéer.
Det er fort gjort å bli feiet overende når dette stjernelaget fra Balkan, Palestina og Norge fyrer i gang sitt akustiske maskineri - som på ingen måte har det maskinelle uttrykket i seg.
Lyder Øvreås Røed låter ektefølt og direkte. Hans horn er hans musikalske identitet, et verktøy som mer enn visualiserer mannen som komponist og utøvende kunstner. Jeg vil påstå at han vekker noe av det samme i meg som Miles gjorde første gangen jeg hørte han i 1982.
Finner du veien inn vil du forstå det vakre språket som åpenbarer seg. Det er et språk uten ord der bilder uten lerret fletter seg sammen med følelser du kanskje ikke trodde du var i besittelse av. De kaller seg Husmo HAV, og kan best beskrives som et detaljert økosystem i lyd og bilde.
Jeg var ikke sikker på hva det var som traff meg første gangen jeg hørte Sex Magick Wizards. En slags hard bop jazz med huggtenner og masse vreng. En voldsom kraft drevet av en uendelig energi.
To år etter at den eminente trioen Astrosaur slapp sitt debutalbum, returnerer de nå med en oppfølger som skal ta oss videre inn i bandets rikholdige univers. Med gitar, bass og trommer skaper de en smeltedigel av lyd som mest sannsynlig har til hensikt å ta oss med på en utforskende sonisk rundreise.
"Acoustic" smyger seg inn i sjelen som en forsiktig vårbris, eller som lyden av løvet som faller en sakte søndag i oktober. Den nakne og intense stemningen i melodiene som legger seg på hjertet og kjærtegner det, er som minner du umulig kan glemme, og aldri vil glemme. De fester seg, og de blir der. Akkurat som øyeblikkene i livet. De du holder tett inntil deg og aldri slipper.