Da dette bestillingsverket var i sin spede begynnelse ble det antatt, mye på grunn av musikersammensetningen, at det ville låte litt som Alice Coltrane (Johns kone) og Pharao Sanders og/eller Miles Davis og Jimi Hendrix blandet sammen, men istedenfor har vi en gjeng som alle har vært innom hardrockbandet Spidergawd og som låter mer i området Keith Jarretts "Belonging" med Palle Danielsson, Jon Christensen og Jan Garbarek.

Martin Miguel Almagro Tonne er et navn jeg sliter med å huske når jeg skal anbefale noen en rå gitarplate, eller bare musikk som utfordrer på flere enn ett plan. Musikken derimot, er veldig lett å huske der den kommer i møte med deg i sin unike drakt, med hjertet utenpå skjorta, og hodet fullpakket med usannsynlige idéer.

Første låt ut er «The Entertainment Industry», men dette er på ingen måte en vare ment for industriell masseproduksjon eller for massekonsum. Shit hvor det svinger.

Når trykkokeren Studentersamfundet i Trondheim tar i mot Ola Kvernbergs Steamdome II: Hypogean, skrives et nytt kapittel i dette mesterverkets liv. En lek uten ende!

The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.