Slomosa - Verkstedhallen - 25.03 2023
Stoner-rock, stoner-metal eller stoner-doom. Kjært barn har mange navn, og det finnes nok mulighet for å nyansere dette enda mer. Det spekuleres i at det kan være en sammenheng mellom plata Burn One Up! Music for Stoners, altså til de som hører på sjangeren, og til navnet på sjangeren. Som en kuriositet kan det jo nevnes at Roadrunner Records, som ga ut denne platen, er fra Nederland. Vi har jo hørt rykter om stoners og Amsterdam. Platen kom ikke før i 1997, og på denne bidrar blant andre Sleep, Fu Manchu og Queens Of The Stone Age. Sleep regnes i hvert fall som pionerer innenfor sjangeren, og det samme kan man trygt si om Kyuss, som etter oppløsningen i 1995 kunne se at medlemmene ble til blant annet Queens Of The Stone Age og Fu Manchu. Men altså, Kyuss og Blues for the Red Sun (1992), man kommer ikke utenom den. Personlig så finner vi også en link mellom Kyuss og Monster Magnet, men også mellom Kyuss og grunge-bandene Soundgarden, Screaming Trees og Alice in Chains. Vi nevner det fordi vi tror at Slomosa kanskje ser den samme linken.
Det føles naturlig med denne name-droppingen når vi skriver om Slamosa fra Bergen. De har turnert med Stöner hvor Kyuss-medlemmene Brant Bjork og Nick Oliveri spiller. Når man legger til turnering med Orange Goblin og Sasquatch så fikk de passet påskrevet i 17 europeiske land i 2022. I tillegg ble det opptredener på Desertfest i både Berlin og Antwerp, samt på franske Hellfest, en konsert som i helhet ligger på Youtube. 2023 startet imidlertid litt tråere da de måtte kaste inn håndkleet før Trondheim Calling, men nå står de altså straks her.
Først ute er imidlertid det lokale bandet Plog med en flott forestilling. Vi digger Plog, og de utførte oppgaven med å varme oss til punkt og svette. De er ganske ferske, og således er det vanskelig å ha noen slags forventninger i det hele tatt, bortsett fra at de er et supportband for anledningen. En konnotasjon som kan bety så mye, men sjelden at de stjeler glansen fra den som står øverst på plakaten. Det er kanskje å ta i for hardt at det var det som skjedde denne kvelden, for Slomosa leverte varene til vår forventning. Vi har spesielt lyst til å fremheve både vokalisten og trommisen hos Plog. Hun synger rent og pent, og beveger seg på scenen som om hun ikke har gjort annet. Trommisen spiller jævlig hardt i sitt seige tempo, og holder hele bandet stramt sammen med sin eminente teknikk. De stødige slagene på stortrommen gjør at ølen som står på bardisken aldri mister sin krone av skum.
Som neste innslag kommer lensmannen fra Førde over PA-anlegget, og han kan forsikre oss om at han ikke har forsynt seg av «kannibassen» han nettopp har beslaglagt. Vi traff på fenomenet sist sommer også, når vi var i Verkstedhallen og hørte på Manu Chao. Den gangen var det kanskje litt mer subtilt til stede enn det var denne kvelden med Slomosa. Fjern, høy eller stein er begreper som kanskje best hører hjemme ved et kartbord, men i denne sammenhengen er de benevnelser på det samme fenomenet. Men siden vi først sitter ved kartbordet så passer det bra at denne reisen starter med Afganistan. Et nytt bekjentskap i form av en en fem-minutters instrumental. Endelig er festen i gang.
Litt ekstra gira av stemningen, så har Håvard kjørt seg så nær scenekanten som det er mulig å komme, og gjort et forsøk på å parkere der. Men han er ikke den eneste med dette i tankene. Når andre låt tar oss med til Estonia, så blir det noen spisse albuer der fremme. Resultatet av ønsket om å stå langt der fremme blir derfor raskt til en solid dusj med øl fra de ivrigste i lokalet. Med smilet sittende løst setter Håvard seg selv i revers, starter å rygge, legger inn en liten skrens med håndbrekket, før han vender panseret mot bardisken igjen. Trygt installert med en ny øl i baksetet, så har han fått et lite vindu inn mot scenen, og kan kose seg med en bassist som lyser opp som en varselstrekant.
Også den tredje og fjerde er nye for oss, Cabin Fever og Rice. Et førsteinntrykk av disse er at de høres litt tyngre og seigere ut enn det vi fikk på den selvtitulerte debutplaten. Et annet poeng er at vokalist Benjamin synger mer, der det tidligere ofte hørtes litt «ropete» ut. Det skal også sies at det fungerer veldig bra med koring av bassist Marie på disse. Vi synes det ellers er vanskelig å ikke fremheve Maries herlige tilstedeværelse på scenen, der luggen kastes i alle retninger. Hennes heftige bassriff fra seksstrengeren treffer hardere enn stortromma, det gjør det lett å følge rytmen. Vi begynner faktisk selv å kaste sveisen litt rundtomkring. Scavengers, In My Mind´s Deserts og Kevin sitter akkurat der de skal. Vår iherdige nakkeslenging fortsetter, og vi er slettes ikke alene. Avslutningsvis kommer de vi alle har ventet på. There Is Nothing New Under The Sun drar opp takten noen knepp, før det blir tilnærmet allsang under Horses.
Vi er ikke spesielt imponert over small-talken til vokalisten mellom låtene, her er det både over og under beltestedet. Vi tar til oss kritikken om trege trøndere og litt trått billettsalg. Men samtidig… Hva kan man forvente av trønderske stoners? Vi er jo kun impulsive når vi får tenkt oss om. Harselering rundt Chand og DDE i Trondheim skal man også være forsiktig med, særlig når man tenker litt på Kurt Nilsen, Rune Larsen og Stig van Eijk. En noe såret stolthet får et stort plaster når han proklamerer at Motorpsycho er det beste han vet i fra Trondheim. Da er det nok to karer i publikum som smiler litt ekstra. Nei, det er ikke Håvard og Esben, men Bent Sæther og Kenneth Kapstad fra Motorpsycho.
Vi er beruset av så mye god lyd! Vi rir hjemover på en kamel i en slags solnedgang over en asfaltørken, og våre silhuetter maler det lokale bryggeriet. Nei, vi hallusinerer ikke. Vi vil bare formidle følelsen av å gynge hjemover fylt opp av denne gode konsertopplevelsen. Det er vår intensjon å minne alle musikkelskere på hvor deilig det er å gå på konsert. Det er i slike små øyeblikk, som det var på veien hjem, at nær sagt meningen med livet viser seg i sin fulle prakt. Tør du å gå glipp av neste konsert? — Så flott, da møtes vi snart da.
Slomosa er:
-
Benjamin Berdous – gitar, vokal
-
Tor Erik Bye – gitar
-
Jard Hole – trommer
-
Marie Moe – bassgitar
En antatt setliste:
|
 |
Foto: Esben Kamstrup