Langt, langt vekk men likevel så nær

Jeg kjente Ævestaden kun via navn og rykte, Kanaan var jeg allerede fan av. Denne helt suverene fusjonen er genial og helt uvanlig, uventet. Psykedelisksyrefolkjazzrock med utspring av og i svensk visetradisjon i et slags dronelandskap. Hva faen skal man kalle dette? Er det nødvendig å sette et navn på disse greiene? Kanskje ikke. Det eneste som er sikkert er at som nysgjerrig musikkelsker er dette opplegget noen jeg har leita etter hele livet. Jeg er alltid på jakt etter uttrykk som overrasker meg og som tar meg til steder jeg har hatt mistanke om at må eksistere. Om ikke nå som en gang i fremtiden. Vel. Det kan se ut som at den fremtiden er nå. Vi har selvsagt hørt mange greier opp igjennom som har vært banebrytende. Mahavishnu Orcestra, Tom Waits, John Coltrane, Black Sabbath, Miles Davis, Ornette Coleman, Radiohead...etc. Men det er lenge siden. Det er selvsagt en sjanse for at jeg ikke har fått med meg ting jeg ville elsket, men det kan jeg jo ikke ta stilling til. La oss bare håpe at det kommer til meg en vakker dag - slik at jeg kan rapportere det.

Det oser improvisasjon av dette prosjektet. Det er mulig det ligger komposisjoner som en slags grunnmur her, men følelsen jeg får er helt klart at musikerne har vært i en slags organisk symbiose her hvor de har hentet energi fra hverandre helt jævla smertefritt. I "lomma", der den musikalske næringa har kommet som fra oven. Hva vet vel jeg. Jeg vet én tng. Dette funker.

Når det rocker, så rocker det så jævla fremoverlent. Helt King Crimson tidlig 70-tall, helt Miles Davis midt på 70-tallet, helt Jimi Hendrix. Og når folkemusikken skinner sterkest er det som om hele Scandinavia bryter ut av jordsmonnet. Ut av berg og myr, slette og markens grøde. Når det flyter i ren psykedelia, er det som at jeg plutselig er blitt tutet full av LSD og fandens oldemor. Ah... Dette er bare så jævla festlig og så utrolig etterlengtet. Den eneste grunnen til at jeg havner på en sterk femmer her, er at jeg forventer mer ved neste anlednig, Dette kan ikke være en one off, for å si det sånn. Nope. Jeg nekter.

Powertrioen Kanaan består av Eskild Myrvoll, Ask Vatn Strøm og Ingvald André Vassbø. Ævestaden er Eir Vatn Strøm (jepp, søstra til Ask), Kenneth Lien og Evina Storåkern. En moderne folkrocktrio møter en psykedelisk stonerrockpowertrio, for å si det "enkelt". Jeg tror ikke jeg har mer å komme med her. Sjekk ut denne skiva. Hvis du ikke skjønner greia, skal jeg ikke holde det imot deg. Jeg lover.

PS: Det er mulig det er langt, langt vekk... Men. Musikk kommer aldri nærmere enn dette i min verden.