Kong Erling av Duettene

Erling Ramskjell har vært en favoritt i mange år, og siden han slapp albumet Endetidsbilda (2016) har The Wilhelmsens vært like tett på hans utgivelser som Claudio Gentile var på Diego Maradona i VM i 1982. Vi slipper han ikke ut av syne et sekund, og ser fram til alle hans utgivelser med stor glede og forventning. Man kan trygt si at han kontinuerlig er på vår radar. Siden vi startet denne musikksiden i februar 2016 har Ramskjell sluppet nevnte album, Kaospraksis (2019) og Visnesmerte (2020), samt EP'en Blindskjär (2016) og albumet Evigferd (2020) med Likholmen. I tillegg har han gjort produksjonsjobb med Ingeborg Oktober, Skjømmingsboka (2018), en jobb som alle som har samarbeidet med Erling vet blir gjort med stor innlevelse, og med hans tydelige avtrykk. Og filmmusikk har det blitt, samt samarbeid med Sundström og Klish. Men dette vet dere, om dere følger med her hos oss. Hvis du ikke vet det - sjekk ut musikken. Fort!

Undertegnede har vært så heldig å ha Ramskjell i line-upen på egen musikkfest her ute i Gryllefjord på Senja. Alene med gitar er han enestående, med sine nydelige melodier og tankefulle tekster. I tillegg er han ustyrtelig morsom, med sin subtile og tilsynelatende lune humor. Men, det er med band han virkelig kommer til sin rett, for bandet han har i ryggen er selve definisjonen på tight og samspilt. Hans mangeårige samarbeidspartner og kompis, Hallstein Sandvin, tar seg som oftest av bassen, bror og tangentorakel Kåre Riibe Ramskjell er essensiell for lydbildet, og nykommer i bandet, Anders Skoglund, har blitt den trommeslageren de har håpet å få inn i bandet. 

I studio har det denne gangen vært et litt annet oppsett. Skoglund var ikke varm i trøya da albumet ble spilt inn, så Sandvin tar seg av alle slagene på trommeskinn og cymbaler. I tillegg spiller han bass på fem av låtene. De resterende fire låtene er det Trond Viggo Solås som trakterer bassen. Kåre spiller på sine tangenter i kjent stil, mens Erling selv synger og spiller gitar. I tillegg bidrar Are Bredal Simonsen med gitar og kor. For å virkelig toppe laget denne gang har Ramskjell fått med seg Musikk i Nordlands profesjonelle kammermusikkgruppe, MINensemblet, med sine strykere. De er strøkent (no pun intended) arrangert av Bjørn Andor Drage, Simonsen og Erling selv. Vokaltekniker på fem av Erlings vokal står Svein Schultz for, mens Sivert Henriksen har gjort den jobben med Line Saus. Overaltover er produsert og mikset av Simonsen og Erling, mens Hallstein har stått for diverse teknikk. Mastringen er gjort av Martin Bowitz, mens partner in crime, Martin Losvik, som vanlig tar seg alt det estetiske, noe som i klartekst betyr at det du ser når du sitter med vinylen i nevene er hans verk.

I tillegg til å synge duett med Line Saus, synger Erling med/mot/vs sin musikalske lillesøster Bjørg Riibe Ramskjell, Hva Er Det Som Spiser Meg Om Natten-partner, tromsøværing og sjefsrapper Klish, Kaja & Luca - tjukkeste slekta, Witch Club Satan-medlem Nikoline Spjelkavik fra Andøya, verdens tøffeste svenske aka Stefan Sundström, Bodøs store jazz-sangerinne og tidligere duettpartner Eva Trones, den samiske saltdalingen og sangfuglen Elin Oskal, som forøvrig er en kjent artist for oss som er lærere, gjennom BlimE-dansen fra i fjor, den samiske versjonen ("Bávakkanas"). Og sist, men definitivt ikke minst, en duett med foreldrene sine, mamma og pappa, Torhild Riibe og Nils Ramskjell. Siden 2019 har Erling Ramskjell blitt en del av "stallen" til Robert Dyrnes og Kari Westergaard i Westergaard Records, og Overaltover gis ut av dem, et samarbeid som så langt har vært suverent.

Kan e få lev de historian
som skjer her og nu
Slepp å snu med telbake
eller fremover

Overaltover åpner så vakkert at det øyeblikkelig blir klart for oss lyttere at vi skal på en musikalsk reise som kommer til å sitte. Den første duetten er med Bjørg Riibe Ramskjell, og når anslaget i låten er utført av Kåre Riibe Ramskjell med de nydeligste pianoakkorder, så skjønner alle at dette er en familie utenom det vanlige. Og som de synger sammen, Bjørg og Erling. Erling crooner som en topp motivert Richard Hawley, mens Bjørg ligger andektig og fløyelsmykt en liten anelse i bakgrunnen. Låten hadde gjort seg a capella, men Kåres piano, Erlings elegante fingerplukking og Hallsteins bass og tromming gjør "Fri?" til en tidløs og klassisk pop-låt. Og da mener jeg pop-låt i ordets mest positive forstand, som en låt alle burde høre, fordi den gjør godt for sjela. Produksjonen er så bra at det nesten må være en slags höydare i en katalog av suverent produserte album. Lyrikeren Erling har skrevet en tekst om det å leve i nuet, og det med ømhet for temaet som gjør at man ikke kan unngå å bli tankefull. Stresser man for mye, med jobb, alt som skal gjøres, regninger, bensinpriser, om alle rundt deg har det bra? Glemmer man rett og slett å leve livet selv? 

Hva Er Det Som Spiser Meg Om Natten slapp albumet Radikal Merkelighet 2 for en måneds tid siden, et prosjekt som består av Erling, bandet og Klish, rapperen fra Prestvannet i Tromsø som Ramskjell har en enormt stor respekt for. "All Tid E Merkelig" hadde glidd sømløst inn på det albumet, og det sier i bunn og grunn alt om låten, for HEDSSMON har lagd et album som kommer til å ende farlig nær toppen av årslista mi i desember. Denne låten ble sluppet som singel i fjor, og er så kul og fin at jeg endte opp med å finne tilbake til min gamle interesse for hiphop og rap, børstet støvet av de gamle Grandmaster Flash-, Run DMC- og N.W.A.-skivene mine. Men, det er ei anna historie. "All Tid E Merkelig" er historia om.. ei merkelig tid. Og gudene skal vite at vi lever i merkelige tider, med krig i Europa, en pandemi som herjet over hele kloden, strømmangel, pris- og børskaos, og influensere som ruler planeten. Låten er skrevet i kompaniskap mellom Erling og Jon-Are Masternes, aka Klish, og det som slår meg er at stablingen av ord er skremmende lik måten Tom Waits presenterer sine løgner. Hva med "har paraplya mot galhet og eventyr og bedrag"? Eller "Og æ har aldri fortalt ei sannhet, ska bare dette av vogne"? Favoritten er "Putte hodet rett frem, de andre drar med beinan mellom halen". Klish og Erling har virkelig blitt en suveren match, og med MIN-Ensemblet i ryggen låter det som en million, en milliard, det er bare å fylle inn svaret.

Vekk meg når ømhet blir tell nåde, medlidenhet
Når dyden gis meg tilbake, opp e opp og ned e ned
Når berøringsbegjæret blir berøringsangst
Vekk meg da, ja vekk meg da.....
Eller kanskje tvert i mot

Bror Kåre har kids, riktignok tenåringer nå, Kaja (14) og Luca (17), og de har vært involvert i musikken innimellom siden 2013, i begynnelsen som Kaja og Tora. Luca er nå en viktig del av bandet Barnevænnlig, som forøvrig vant årets Rock Mot Rus. I "Ingen Legende Igjen" synger Erling versene passe innbitt og med stor innlevelse, mens Kaja & Luca tostemt synger refrenget sukkersøtt og yndig. Jeg tenker at dette er en kjip og grå fremtidsvisjon, en visjon om ei tid som kommer der all hverdagsmagi er historie, helter ikke finnes lenger, og til og med demonene har gått lei. Her synges et varsku om å leve livet i nuet, ta vare på fantasien og de små tingene som skaper glede. Melodisk er dette en herlig takt-bonanza, med Hallstein i førersetet. Basslinjene hans er av det deilige slaget, det samme er den vrengte skarptromma og det som er av programmerte lyder. Den fuzza gitaren, som er kledelig plassert i bakgrunnen, minner meg veldig om noe Marc Ribot kunne ha gjort, det samme gjør den presise og distinkte gitarsoloen. Jeg får med andre ord Tom Waits-vibber her, en helt som ikke har solgt ut og heller ikke kommer til å gjøre det. Heldigvis, hvis ikke kunne jeg ha blitt deprimert av låten som tidlig seilet opp som et av høydepunktene på albumet. Nå vet jeg at det er ni av dem.

"Slag" var den tredje singelen som ble sluppet i 2021, så her snakker vi igjen om en låt som har vært med meg i ett års tid. Kåres piano starter det hele, før MIN-Ensemblet kommer inn og skaper høytid. Produksjonen er fantastisk, og hele albumet er en delikatesse i så måte. Men med Bodø-strykerne i lydbildet føles det som en Ramskjell/Simonsen-produksjon goes Fleetwood Mac/Rumours. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og alt er skrudd til perfeksjon. Elin Oskal synger første og tredje vers, Erling det andre, og så synger de sammen i refrenget. Det er vakkert, det er nedpå, det er ramskjellsk. Kåre gjør mye for låten, med synth og piano, mens det er Solås, som dunker behagelig med bassen. Oskal synger klokkeklart og fagert, Erling følger opp med sin veneste stemme, og sammen skapes den håpefulle stemningen tema krever.

Ingen skugga utan ljus
Ingen förlust utan lust
Spöken blir först verkliga när vi börjar tro på dem

Sundström/Ramskjell er et samarbeid som i mer enn ti år har vært spennende og kult. Vår favorittsvenske får ut det beste av vår favorittnordlending, og vice versa. Vi snakker om to typer som kjenner hverandres styrker, og spiller på dem. Ikke rart, i og med at de har lagd musikk sammen, spilt sammen, bodd på samme lille øy ute i havgapet, fisket sammen, og hatt uendelig mange fine samtaler sammen. På Overaltover gir dette kompaniskapet oss styggvakre og barske "Vi vs Dem", en brutal, brautende og semi-atonal rocker som gir finger'n til alle andre. Tematisk og melodisk. Tenk at Nick Cave gjør den eneggede tvillingsøstera til Tom Waits svanger, Fru Waits-Cave får tvillingsønner og de fostres opp på skrei og John Cage og The Birthday Party. Da tenker du nesten på Stefan og Erling. Her nærmest spyttes meldingene ut mens Kåre herjer med orgelet, Hallstein hamrer tungt på slagverket og gitarene slippes løs. "Vi vs Dem" er en melodisk krig, og burde kommet med en advarsel på coveret.

Heldigvis tas det hele ned når vinylen vendes. Side B åpner så vakkert som ei B-side kan åpne. "Lat Som" var den fjerde og siste singelen som ble sluppet, og er en duett med Eva Trones. De to har fra før av en av mine absolutte favorittlåter på samvittigheten, nydelige "Tida E Knapp" fra Avvikerrike (2012). Har du ikke hørt den så bør du gjøre noe med det. "Lat Som" er en pianodrevet melodi som vandrer behagelig av gårde på jazzføtter. MIN-Ensemblet gjør dette til et lite mesterverk, og sørger for å smelte stemmene til Eva og Erling sammen i refrenget. Det er ingen som har en stemme som står bedre til Erling sin enn Eva Trones, og det skapes nærmest sakral stemning når de synger til hverandre. Sangen handler for meg om å late som om tilværelsen er bedre enn den egentlig er, for noen som ikke helt skjønner hvorfor verden er som den er. For noen som har blitt skuffet over at helter viser seg å ikke være det. For noen som ikke opplever at mirakler ikke skjer. Muligens fordi vi som menneskehet fortsetter å gjøre feil og ikke evner å gjøre noe med det. 

Gå med me når
verden ras ned rundt oss
og vi må finn vei i ruinan
Vi kan godt gå oss vill
Gå med me

I 2019 spilte både Erling Ramskjell og Line Saus på Leirvaag Musikkfest, og da fikk jeg den glupe idéen om at de to kunne spille et par låter sammen. Jeg ønsket meg nevnte "Tida E Knapp" som Erling gjorde med Eva Trones, og Line Saus sin kruttsterke "Six Feet Under". Heldigvis var de enige i at det var en god idé, øvde sammen i noen minutter, og klasket til med et vanvittig bra sett. Så vellykket var det at Erling ønsket å gjøre en låt med Line til Overaltover. "Gå Med Me" har blitt noe midt i mellom de to nevnte sangene. Litt skarpere i kantene enn Trones-duetten, og samtidig litt lysere enn "Six Feet Under. Sangen handler om at vi mennesker ofte klarer oss godt, så lenge vi har noen å dele livet med. Verden kan rase ned rundt oss, vi kan gå oss vill, gå gjennom kaos, og oppleve galskap. Vi fikser det veldig mye bedre om vi ikke står alene. Bandet gjør sitt til å skape det dramaet ei slik fortelling nødvendigvis trenger. Sandvin skramler i vei som et enmannsskramleorkester, Kåre legger alt av fingre på tangentene, og Erling bråker godt med gitaren der det må til. Mulig at Are Simonsen bidrar til litt av det behagelige bråket, det kan i hvert fall høres sånn ut. Nå er det bare å håpe at Line og Erling finner hverandre ved en senere anledning, for de er a match made in... Gryllefjord.

"Elsk & Ær" var den første singelen som ble sluppet. Med MIN-Ensemblet i full vigør, Solås på bass og Sandvin i full konsentrasjon på slagverk, og gitarer som fuzzer heftig, er scena satt for Nikoline Spjelkaviks dramatiske vokal. Bibelen sier at vi skal elske og ære vår ektefelle, i gode og onde dager. Ja, faktisk gjennom ild og vann, til døden skiller oss ad. Erling ønsker at vi skal tenke litt gjennom akkurat det. Har vi gode liv om vi ender opp med felles trøstesløshet og ender opp i en felles implosjon? Og kan selvdestruksjon være vakkert? Er det mulig å synkronisere mantra vi ikke forstår? Jeg ender opp med å tenke at Bibelen ikke nødvendigvis er ei håndbok for å kunne leve et godt liv. Samtidig så skriver Erling av og til tekster med dobbel bunn, tekster som man må snakke med han om for å forstå. Uten at du nødvendigvis vil få et entydig svar. Akkurat sånn som jeg liker med god lyrikk. Forøvrig bør du sjekke ut Witch Club Satan om du pirres av stemmen til Spjelkavik. På ei scene. All viraken rundt dem er virkelig fortjent.

Kjære Mamma. Kjære Pappa.
E burde kanskje skrev litt meir
Og besøkt dokk
...men det e langt dit
som e engang kalla heim

Etter åtte knallsterke låter er det klart for avslutninssporet. Siste låt ut er "Aldri Førr Seint", en duett Erling gjør med Mamma Torhild og Pappa Nils. Og, ja, de store forbokstavene i mamma & pappa er fortjent. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så ender dette opp som låten Overaltover kretser rundt. Første gang jeg hørte den var jeg usikker på om dette var en ekstremt rørende og nydelig sang, eller om jeg rett og slett var i ferd med å bli en nostalgisk sippegubbe. Jeg har konkludert med at det er det første, noe jeg fikk bekreftet da jeg spilte sangen for våre gode venne Tom & Kristin. Vi var på tur ut for å spise, for så å dra på konsert med Line Saus. Det ble lenge stille, før Tom sa: - Din jævla peis. Spille en sånn låt før vi skal ut å kose oss! Han var heftig blank på øynene, og fra badet ble det replisert fra damene: - Vi prøver faktisk å sminke oss!

Det er sterk kost Erling byr på, og med angrende og ettertenksomme ord om det å gli fra foreldrene. Torhild byr på minst like sterk kost, om savnet sønnen har etterlatt seg, alle minnene som får fram smil, og om ei dør som etter alle år i eksil fortsatt står åpen. Så synger sønn og mor refrenget sammen, før den sterkeste kosten kommer. Pappa Nils, stolt som en hane, som på avstand har beundret sønnen sin, og ser mye av seg selv i ham. Noe han selvsagt aldri fikk sagt. Blir du ikke rørt, kommer ikke den berømte klumpen i halsen, så må du finne en fryseboks kjapt som Fanden, for da har du en istapp der hjertet skal være. Når så Erling, Mamma og Pappa stemmer i sammen på siste runde med refrenget blir det fort full åpning på tårekranen. På en sånn god og riktig måte. Så, Torhild og Nils, dette var en vokal innsats dere kan være stolte av. Så fryktelig mye sterkere blir ikke musikk. Og musikk er sterke greier.

Overaltover er ikke bare en instant classic. Vi snakker om et album det bør skrives ei bok om. Alle artistene som er involvert. Alt det finurlige som gjøres i studio. Historiene bak låtene. Finne mer ut om denne fantastiske artisten Erling Ramskjell er. Og ikke minst om mennesket Erling. Er det en musiker her i landet som virkelig fortjener mer spotlight på seg så er det han. En helt vanvittig stor og bred diskografi. Ei karriere som strekker seg mer enn tretti år tilbake i tid. Samarbeid med en rekke store artister. Fortsatt møter jeg en rekke mennesker som ikke har hørt om han, og jeg beveger meg ofte i miljøer der musikk er viktig. Dette må det gjøres noe med, for folk fortjener å høre Erling Ramskjell sin musikk. I hvert fall de gode folkene der ute. Jeg tar jobben.

Nå drømmer jeg om en konsert med Erling Ramskjell der alle disse duettene spilles, med alle disse bra artistene. DET hadde vært noe.