Trondheim Calling – 01.02 2024

Med 90 konserter over tre dager er det ikke enkelt å enes om hvilke man skal velge. Saken blir ikke enklere ved at det finnes hele ni ulike scener spredd utover midtbyen. Det må blant annet gjøres logistiske beregninger av typen hvor fort går jeg etter én øl og etter mange flere. Men som kjent, så er det alltid stor forskjell på teori og praksis. En ting vi glemte å ta høyde for er utsolgt og fulle hus. Da må man være fleksibel, eller aller helst ha en plan B liggende klar.

90 konserter altså! Hummer og kanari, salt og pepper, dur og moll. Ja, her bør det være noe for enhver smak. Noen vil kanskje si at hummer og kanari også passer godt som en beskrivelse av Håvard og Esben, men når det kommer til valg av første konsert, så var vi skjønt enige om at det måtte bli Veslemøy Narvesen på Moskus.

Veslemøy Narvesen - Moskus

_{Foto: Esben Kamstrup.}

Veslemøy Narvesen, som både synger og spiller trommer, har med seg fire kompanjonger på piano, fele, sax og bass. Da blir det litt trangt på scenen, men ikke så trangt som det er hos oss i publikum. Det er vel slik det må bli når det er utsolgt. Narvesen har fått plass til fem låter på sin tilmålte tid. Jazz er det som serveres oss. Dog, det er også andre stilarter som blander seg inn. Når nest siste låt spilles, Sink, så får vi en smak av litt latin-amerikanske rytmer og noe eksperimentelt på toppen av det. Denne er en favoritt hos oss. Esben føler seg litt blå samtidig som han beundrer saxofonisten. Han skylder på været, men det er nok noe med denne saxofonen. Ja, vi har litt lyst til å sammenligne han med andre norske storheter på dette instrumentet. Avslutningsvis så får vi høre Dopamin Detox som også har sine kvaliteter.

_{Foto: Håvard Krogstad.}

Litt bekymret, med utsolgt og lange køer i tankene, så stikker Esben til Fru Lundgreen i forveien for å finne en god posisjon for noen lekre bilder. Håvard stikker derimot en kjapp tur innom Trykkeriet for å få med meg et par låter av Stine Bogsveen. Hun synger kjært og inderlig om hjembygden sin Trysil, og om hvordan det var å forlate den for igjen å komme tilbake. Et slags elsk-hat forhold forstår jeg. Etter to låter fra den kanten, så kjenner Håvard også på bekymringen for ikke å få en god plass hos Fru Lundgreen.

^{Foto: Håvard Krogstad.}

Rosa Faenskap - Fru Lundgreen

^{Foto: Esben Kamstrup.}

Hos Fru Lundgreen er det Rosa Faenskap som står på plakaten. I baren serveres det ikke bare øl, men også ørepropper. Ja, nå skal volumet skrus opp til elleve, som seg hør og bør på en konsert hos gamle Fru Lundgreen. Punk er ikke bare en genre, det er også en attitude, og dette rosa faenskapet har plenty av det. Musikalsk sett finner vi både punk, metal og hard-core, samtidig som det veksles mellom hardt, tungt og raskt. Fiffig når de drar til med trestemt growling, ikke spesielt vakkert, men dæven som det svinger. Vi lar oss umiddelbart imponere av hvor hardt trommisen slår. Mens dobbelpedalen på stortrommen dundrer avgårde, så begynner vi å bevege litt på nakken. Knurringen fra vokalisten er det også kult å høre. Bandet kjører på, men publikum er kanskje litt slappe. Girarist Vestre tar en tur ut til publikum og inviterer til moshpit, men det er ingen der som lar seg friste. Vi hadde forventet litt mer energi og læven helt foran scenen. Ellers er det ikke mye å utsette på opplevelsen.

^{Foto: Esben Kamstrup.}

Kóboykex - Tyven

Vi klarte ikke å enes om neste konsert, så Esben stikker på Trykkeriet for å få med seg Ingvild Flottorp og Øyvind Blomstrøm, mens Håvard skal ta den relativt lange turen bort til Tyven for å få med seg Kóboykex. Med litt flaks så kom det akkurat en buss forbi på veien mot Tyven, så derfor er han endelig foran skjema for første gang i kveld. Kóboykex er et band fra Færøyene, og Håvard lurer litt på sånn i ettertid om det var derfor han ble lokket dit. Dette ble kveldens dårligste konsert for han. Forventningene var kanskje litt for høye, men det var også en del trøbbel med teknikken. Det er mange i publikum som er fornøyde etter bare et par låter, men Håvard holder ut litt lengre. Han ville gjerne høre ei låt til med den kvinnelige vokalisten som ikke er med på alle låtene i settet.

Ingvild Flottorp og Øyvind Blomstrøm - Trykkeriet

På Trykkeriet er det i beste fall halvfullt når Ingvild Flottorp og Øyvind Blomstrøm med band slår an første tone. Det skal sies at Trykkeriet er av de større scenene i denne delen av byen, og at det er et jevnt tilsig av publikum under konserten. Hverken Flottorp eller Blomstrøm kan regnes som «urørte», og er veletablerte på hver sin kant. Samarbeidet dem imellom som en duo er imidlertid ganske ferskt. Blomstrøm kjenner vi fra Orions Belte og El Cuero, samt bidragsyter for Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland og ikke minst fra Ola Kvernbergs Steamdome. Flottorp har sluppet et par album under eget navn, og sågar fått en nominasjon til Spellemann for «I Just Wanna Know It All». Som duo møtes de i et americana- / countrylandskap, der Flottorp håndterer akustisk gitar og Blomstrøm plukker strenger på sin elektriske. Det er ikke kjempeenkelt å mene for mye etter denne smakebiten, men ting kan tyde på at en ny stjerne stiger mot nordicana-himmelen, så vi venter spent på album som skal være rett rundt hjørnet.

_{Foto: Esben Kamstrup.}

Anna Lille - Moskus

Etter konserten hos Tyven hadde Håvard tenkt å springe opp på Byscenen for å få med seg Døssi, men siden vi hadde planlagt neste konsert på Moskus, så tenkte han at det er best å komme seg til dit i rett tid slik at han slipper å stå i døren. Hos Moskus er det Anna Lille som står på plakaten. Anna Kristina Lillestøl Naustdal er ei ung jente fra Nordfjordeid, som så absolutt ikke er noe ubeskrevet blad tross sin unge alder. Hun har vunnet MGP Jr. og har hatt flere opptredener ved Malakoff-festivalen. Likevel opplever vi henne som litt smånervøs før første tone. Ja, et stappende fullt Moskus kan sikkert virke litt skremmende, men samtidig så er jo Moskus-atmosfæren positiv og inkluderende. Det er en fare for at vi hyper Anna Lille i den engelske musikkjournalistiske tradisjonen nå, for basert på denne smakebiten har vi store ting i vente. Man kan komme langt med et vinnende vesen, legger du til låtskrivertalent og evnen til å fremføre nært, sårt og med innlevelse så begynner det å bli en pakke. I denne pakken inngår også et stødig backingband som løfter henne ekstra hakk med nydelige arrangement, trestemte koringer og behagelige solo-prestasjoner. Sjekk ut hennes siste singel på Spotify, Susan, og vi tror dere skjønner hva vi mener. Bare gjør det!

^{Foto: Esben Kamstrup.}

The Impossible Green - Moskus

^{Foto: Esben Kamstrup.}

Kveldens siste konsert er hos Moskus, og godt er det, for da kan vi kapre oss enda bedre plasser i lokalet. Ja, nå har vi faktisk fått oss to barkrakker helt bakerst i lokalet. Akkurat der vi liker oss best på konsert. Dog, når musikken begynner å spille, så har vi ikke så mye bruk for krakken lenger. Musikken og atmosfæren er av det slaget som gjør at det føles best å stå. Siden vi ikke bytter lokale, så får vi overvære lydsjekken til The Impossible Green, sist opplevd som support for Daniel Romano. Først lydsjekk, så går sjekkingen etterhvert over i Åge-låten «Langt igjen til Royal Albert Hall». Det varmer ikke bare opp bandet, men oss også. Vi blir servert smakebiter fra det nye albumet In Technicolor, som vel er klart for utgivelse ganske nårsomhelst. Det skal innrømmes at vi har fått anledning til å sniklytte litt til denne, og det er bare å glede seg. Tredje låt er den nyeste låten deres som ligger på Spotify, Ruby Red Roses. I vår gjennomgang av katalogen deres som ligger tilgjengelig, så er denne låten vår desiderte favoritt. Nå koker det i lokalet. For en stemning det er. Ja, denne konserten kan godt hende vil stå igjen som årets beste konsert. Som siste band ut får de også hentet inn en spesialtillatelse til å ta et ekstranummer, sikkert lurt det, ellers kunne det være at publikum fortsatt hadde stått der og sunget allsang. Det skal litt til for å overgå denne opplevelsen. Dette fenomenale bandet spiller konsert fredag kveld også, ikke på Royal Albert Hall riktig enda, men ta turen til Fru Lundgreen kvart på ti hvis du ikke fikk med konserten på Moskus i går. Men gjerne også om du fikk med deg konserten i går.

_{Foto: Esben Kamstrup.}