Det beste så langt - 2016: En Halvårsstatus
Det er juli, sommerferie, og vi har lagt bak oss et musikalsk halvår som har vært knallsterkt. Mange flotte album er omtalt i bloggen vår, spillernye og klassikere, og spesielt her hjemme har vi sett den ene artisten etter den andre knalle til med sterk kost, mens bandene popper opp som aldri før. Det er fantastisk morsomt, såpass morsomt at vi rett og slett følte for en halvårsstatus. Hva har brodern, og hva har jeg virkelig likt hittil i år?
For å gjøre det litt ryddig så har vi valgt å skille mellom norsk musikk og røkla. Og, vi har plukket ti band/artister hver, etter et slags samarbeidsprinsipp, siden vi jo har en ganske så samsvarende smak. Det har endt opp i to spillelister med låter alle bare MÅ høre. 20 norske låter, og 20 låter fra det passe store utlandet.
Personlig så har jeg servert flere 6'ere i år. Ute i verden har jeg falt pladask for svanesangen til Richmond Fontaine, og jeg liker den nye skiva til Dylan LeBlanc. Av andre roligere saker så må jeg trekke fram årets Grant Lee Phillips-utgivelse, som inneholder masse gull, samt årets mesterverk servert av Daniel Romano. Og selvsagt har jeg funnet snadder i garasjen, som The Higher State, The Mystery Lights og de imponerende italienerne i There Will Be Blood. En kar som har gått under radaren til de fleste er Matthew Logan Vasquez, men hans Solicitor Returns bør flere sjekke ut, noe som i aller høyeste grad gjelder rockedame #1, PJ Harvey. Men, viktigst av alt; Paul Westerberg rører på seg igjen, og den skammelige oversette skiva til The I Don't Cares, Wild Stab, åpner hele ballet på vår uhøytidelige samler.
Brodern tok helt av da David Bowie åpnet året med Blackstar, og jeg trenger ikke være rare spåmannen for å antyde at dette blir årets album for ham. I tillegg har gamle helter som Terry Lee Hale og Paul Simon ifølge ham bydd på 6'ere. Ellers tok han helt av da The Drones kom med ny skive, han hørte lenge kun på Plague Vendor og Black Mountain, mens Malcom Holcombe og Robert Kidney kom ut med ufattelig sterke skiver. Ellers likte han årets skive fra den kroniske helten Dan Stuart, og var ekstatisk da Matthias Lilja og hans The Strollers kom med nytt materiale.
Her hjemme gikk jeg i spagaten da jeg skjønte at Trond Andreassen var på gang, og med sine norskspråklige tekster sendte han meg rett til himmels. Det samme gjorde tromsøbandene The Late Great og The Northern Lies med utmerkede LP'er, mens byens harde rockere i Ohmwork har sluppet en dritstilig EP. Hard rock av fineste sort byr óg Razorbats på, med fire låter samlet på EP'en This High. Fra garasjen imponerer The Dogs og Death By Unga Bunga nok en gang, mens siddisene i Johnny Red And The Prayerhouse People har gitt meg mange fine stunder. Og, som dere vil skjønne, Crispin Glover Records er godt representert, med Sugarfoot fra min side.
Fra CG Records har Ole vært salig pga skivene til Pekka Volt og Blood On Wheels, men året startet for hans del med Levi Henriksen og hans Det Beste Bandet I Himmelen. En annen Henriksen, Paul, satte óg fyr i skauen i Trysil, mens siddisene Bård & Børre sendte ham rett veggen. En annen siddis, Bjarte Edland, imponerte med kule låter og lekkert gitarspill, mens vår venn Sten Moe og hans The Alders leverte varene så det holdt. I countryland fant han Bo Outlaw & Løiten Twang Depot, mens Dylan-tolkningen til Tom Roger Aadland, Eg Må Ha Deg, måtte med på lista. Lista avrundes med Hellbillies spillernye singel, Søvnlaus.
Nå gleder vi oss heftig til skiver fra Gringo Bandido, Cesh, Hellbillies, Stein Torleif Bjella og Neperud, og ser lett for oss at høsten kommer til å bli nydelig. Enn så lenge kan dere kose dere med våre utvalgte, to lister vi stiller som garantister for. Ha en fortsatt fin sommer!
https://open.spotify.com/user/johnnywilhelmsen/playlist/6FEAMbaaHS59SPOpgkE9Hx
https://open.spotify.com/user/johnnywilhelmsen/playlist/6DDPp01DLaGUhBONEDvSA6
https://listen.tidal.com/playlist/6bcab601-f06c-42cf-9fde-3136efeab420
https://listen.tidal.com/playlist/885b1b5f-2db2-46fa-a00c-c496a6247edd