Det vakre ordet "antropomorfi", betyr noe sånt som å tillegge noe som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Av og til føler jeg at Reiersruds gitarspill er umenneskelig. Jeg mener, det er få mennesker som har så tett kontakt med sin gitar. Knut er i aller høyeste grad et menneske, så egenskapene hans er, ja menneskelige.

Ja, de er fantastiske, Moving Oos. De Ooser av spilleglede og genuin kompetanse når funky sørstatsrock fra midt i Norge skal under lupen. Hvis du klarer unngå å bevege deg når denne gjengen plugger seg inn, er jeg redd du er lam eller paralysert av andre grunner.

Den mest næringsrike halvtimen jeg har hatt på lenge tok form da jeg hørte "Big City Moves" med Mosambique for første gang. Så den neste, og den neste, og den neste... Det ble etter hvert så mange næringsrike halvtimer at jeg til slutt ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på, eller om jeg i det hele tatt sto.

Bjørn Berge har så vidt jeg har forstått blitt en del av norsk folkrocks flaggskip gjennom de siste par tiårene, Vamp.

Oslo-trioen Friendship slapp i fjor et album som fikk mye skryt rundt om i inn- og utland.