På de første radene er det flere som etterhvert sliter med impulskontrollen, og stemningen begynner å bli slik den skal være på festival med bearfume og poging.
Det blir tidlig klart at i kveld blir det mye corazón. Vi slukes i den elektriske atmosfæren det akustiske bandet serverer.
Er det verdenssjelen som står ved alteret? Er det ærens konge som har kommet hit? At hen åpner hjertets dør, er iallefall sikkert!
Før det hele begynner har vi en mistanke om at korsang kan sammenlignes med sex. Det er mer interessant å delta enn å være tilskuer til det.
Om da vi nesten var på NEON-festivalen, men måtte gripe en annen mulighet.
Alle kan ikke være ei stjerne i melkeruta. Noen må også være en komet
Så fant vi formen i kveld også. Bare en vrang vilje kan la seg stå upåvirket av denne opplevelsen.
Når trykkokeren Studentersamfundet i Trondheim tar i mot Ola Kvernbergs Steamdome II: Hypogean, skrives et nytt kapittel i dette mesterverkets liv. En lek uten ende!
Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Det skjedde i de dager da Erna var landshøvding og Donald trodde han var keiser, at den lovprisende himmelske hærskare kun telte femti sjeler, så lenge stolen ikke var fastmontert.
Drømte du om mer spør Valkyrien Allstars underveis i konserten. Nei. For all del, dette var mer enn noen kunne håpe på.