Endelig er EP'en til Vilde Bye ute. Den talentfulle, unge tromsøjenta har i lang tid vært en snakkis her nord, noe som nok vil spre seg til hele landet med disse fem låtene.

Anette Walle forlot oss for ett år siden, denne gledessprederen av ei dame, som sammen med bl.a. Tor Thomassen startet The North Country Fair og booket de fineste konsertene i Tromsø. Nå har Tor og hans The Late Great laget en låt for å minnes henne. Vakkert og sterkt, og en låt som verden trengte.

Når trykkokeren Studentersamfundet i Trondheim tar i mot Ola Kvernbergs Steamdome II: Hypogean, skrives et nytt kapittel i dette mesterverkets liv. En lek uten ende!

Tromsø-bandet Aromatic Ooze er ute med debutsingelen "Questgiver", og den gikk rett hjem her på Senja. Psykedelisk rock som oser av 60- og 70-tall. Album slippes senere i år, og det ser vi virkelig fram til.

Kosmik Boogie Tribe har fulgt opp 202-utgivelsen "Let's Rock the Fuck Out !!!" med volum 2. Nå har dette vært et forventet album, all den tid den første skiva het volum 1. Og bandet og plateselskapet Blues For the Red Sun har heldigvis ikke endret på formelen. Her får vi servert nye doser høyoktan-rock, de kuleste coverlåter, og noen snodigheter som sukrer det hele.

Colonel Roger er ute med oppfølgeren til den selvtittulerte debuten fra 2017. Ventetiden har vært i overkant lang, men med et resultat som dette er det vanskelig å sitte her og surmule.

The Wilhelmsens-favorittene i White Trash Blues Band er endelig klare med sitt lenge etterlengtede debutalbum, "We Got Time to Waste", og de fem herrene svikter oss ikke. De klarer derimot å imponere stort, med en variert, knallhard, rock'n'roll-fest av ei skive.

Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.

Et nytt, norsk favorittband så dagens lys midt i korona-faenskapet. Thee K-Otics er sånn cirka alt som er deilig med rock'n'roll.

Verdens beste gringoer er tilbake - bevæpnet med tolv rock'n'roll-killere hentet fra toppen av den øverste rockehylla.

The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.