Vi sparker Norge Rundt i ræva, og kjører på med omtaler av de viktigste, norske utgivelsene. De som får altfor lite oppmerksomhet, og som alle burde sjekke ut.

Etter å ha fulgt Babylon Badlands fra begynnelsen er mitt inntrykk nå etter å ha hørt "190 Desibel Kjærlighet", deres fjerde studioalbum, cirka 10 ganger, at Levi Henriksen kommer til å fronte dette bandet helt inn i himmelen. Og det vil han nok gjøre - og jeg håper det, for de har aldri vært bedre enn det de er akkurat nå.

Orango er en Oslo-basert trio som nå er ute med sitt åttende studioalbum, "Mohican". De har vært av og på som band siden årtusenskiftet, med en lengre pause mellom debutalbumet "Villa Exile" (2004) og "Confessions" (2011). Karene er lett et av landets kuleste rockeband de siste ti årene, og de skuffet definitivt ikke med fjorårets album.

Er jeg en psykonaut? En reise gjennom albumet Yay!

Hva Er Det Som Spiser Meg Om Natten har spilt inn Plottet på nytt, og lagd en djevelsk cool og trivelig video av seansen. Bandet er riktignok nedskallert noe, men på det viset skapes en versjon som er både annerledes og nyskapende. Og det liker vi jo, når utgangspunktet er så strøkent som jo "Plottet" er. Vi snakker tross alt om en av de feteste låtene som ble lagd i 2022.

Det er noe med den energiske poppen som spilles på trommer, bass, gitar og en synth som resonnerer godt i oss med rockefot.

Sirkelen symboliserer evighet, det tar den tiden det tar.

På signingsferd i Cosmos med nytt materiale. Som en Old Man sitter vi igjen med Wild Dreams, og ønsker de var Still Here i en River av Echoes. Can’t Help It.

Slomosa er en treig, seig og fuzzete kamel som ikke trenger å svelges. Denne opplevelsen lagrer vi i pukkelen.

Andreas Ulvo starter deretter å stryke pianoet med denne lokken. Nei, det er ikke tangentene han stryker...

Aurora åpnet sin eske! Endelig fikk Gaia og Prometevs viljen sin, de mest utsøkte toner strøk deres hjerter.