Kosmik Boogie Tribe har fulgt opp 202-utgivelsen "Let's Rock the Fuck Out !!!" med volum 2. Nå har dette vært et forventet album, all den tid den første skiva het volum 1. Og bandet og plateselskapet Blues For the Red Sun har heldigvis ikke endret på formelen. Her får vi servert nye doser høyoktan-rock, de kuleste coverlåter, og noen snodigheter som sukrer det hele.
Colonel Roger er ute med oppfølgeren til den selvtittulerte debuten fra 2017. Ventetiden har vært i overkant lang, men med et resultat som dette er det vanskelig å sitte her og surmule.
The Wilhelmsens-favorittene i White Trash Blues Band er endelig klare med sitt lenge etterlengtede debutalbum, "We Got Time to Waste", og de fem herrene svikter oss ikke. De klarer derimot å imponere stort, med en variert, knallhard, rock'n'roll-fest av ei skive.
Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Den er vel ikke ny lenger, men det betyr ikke at den ikke fortjener oppmerksomhet. The Big Rewind kan hende vi snakker om i mange år. Noe pop er ferskvare, og noe er solid. Det Secret Treehouse driver med har ingen best før-dato.
Det er mørke tider, pesten er her. Ikke før vi har tatt inn over oss at det er kommet en mutert engelsk variant, så kommer det sannelig en indisk mutasjon også. Kanskje skulle vi sett det, men som lyn fra klar himmel slipper Goat The Head ny skive, Strictly Physical. Elleve år etter den forrige. Den egendefinerte sjangeren Contemporary Caveman Death Metal er faktisk akkurat den mutasjonen verden trenger akkurat nå.
Musikkåret 2020 var en skikkelig höydare, og da særlig her i Norge. Det bærer lista mi preg av. Såpass at jeg måtte dele den inn i ulike sjangre for å få med mestparten av utgivelsene som bare skulle med.
Det merkelige konsertåret 2020 nærmer seg slutten. Vi har opplevd vanlige konserter, konserter for 200, konserter for 50 og i fastmonterte stoler. I en periode var også live-streaming-konserter en greie. Men hva med å flytte konserten over på stereoanlegget og inn i stua? Livealbumet «Live Cuts» er en feiring av SOUPs ti år som turnerende orkester. Her øses og øses det før vi til slutt får servert hele bouillabaissen.