OK, trekk pusten og gjenta etter meg: Blackskatecruststreetpopcorepunk. Du trenger god kondis både når du skal si tittelen og høre på andreplata til Astmatisk Gapskratt, men det er sant som noen sier: Det kan være deilig å bli sliten.
Når oljen tar slutt er det ingen tvil om hva de kan satse på i Rogaland. Med alle banda i de hardere rocke-sjangrene fra fylket for tida, er det bare å begynne å lage gitarer og fuzzpedaler.
Husker du da punk var én sjanger, og langspillere (også kalt LP) var en sjeldenhet innen sjangeren? Husker du da punken egentlig var ganske uniformert og det var strengt hva som var punk og ikke? Du kan si hva du vil om utvikling, men at det er mye mer som er punk i dag, mer enn det som var snevert definert før, gjør punken vel mer punkete i attitude? Punken skulle liksom ikke ha regler, men de reglene er vel mer fraværende nå enn før? Uansett, Astmatisk Gapskratt fra Trøndelag bryr seg lite om reglene som gjaldt innen punken før.
Pønk, skitten rock'n'roll, hardcore, høyoktanblues. Kall det hva du vil, men det Haldens store sønner i Göttemia driver med er fett som faen, og noe enhver som elsker rocken sin energisk og vill må sjekke ut. The Wilhelmsens har tatt for seg den spillernye skiva "Decadence", og det endte med en heftig forelskelse.
Quarter Wolf og White Trash Blues Band har slått hodene sammen og gir ut split-LP. Med EP'ene "Shitfaced and On Fire" og "Spread the Gospel" får du akkurat så mye skitten, fet rock'n'roll som du trenger for å komme deg gjennom helga. Bestill skiva, sjekk ut på Spotify eller last ned herligheten - bare sørg for at du ikke går glipp av denne kraftpakken av et album.
Rockerne og bluespønkerne fra Quarter Wolf, a.k.a. Marius Kromvoll og Paul Daniel, er snart ute med spillerny musikk. Denne gangen er det en split-LP de har gjort sammen med White Trash Blues Band som er på menyen, og første smakebit er altså "Shitfaced and On Fire". Enjoy!
Norges rock'n'roll yndlinger er på hugget igjen. Med sin femte langspiller siden debuten i 2013 fortsetter de der de slapp med sin forrige spellemannsprisvinnende skive.
Trofast som noen er The Dogs ute med nytt album så snart vi ser den første mandagen i et nytt år. Men, det var på hengende håret at de fikk ut sitt åttende album, siden gjengen har drasset rundt på blytunge kumlokk gjennom hele 2019. Sånt tar på. Kanskje de tenker seg om og holder seg til tees og buttons neste gang de skal selge merc i tillegg til sin hardslående rock'n'roll.
De fleste med en reel rock'n'roll-interesse i hovedstaden og områdene rundt, er nok oppmerksomme på punkrock/hardcore-bandet Exploding Head Syndrome. De har snart herjet undergrunnen i hele 10 år, de har gitt ut et par langspillere, og de har varmet opp for folk som Satyricon, Sham 69, The good The Bad and The Zugly og Blood Command, for å nevne noen.
Blomst følger opp debuten med kruttsterkt og energisk garasjepønk, og har i vokalist Ida Dorthea Horpestad en vokalist som nærmer seg eliten av rock'n'roll-sangere i Gamle Noreg.
Vi digger dette hardcore punkrockbandet fra Stavanger som visstnok har hentet noe av sin inspirasjon fra band som Refused, Gallows, The Ghost Of A Thousand og The Bronx.
Gribbene er endelig klare med sin andre langspiller Megomani.