Anette Walle forlot oss for ett år siden, denne gledessprederen av ei dame, som sammen med bl.a. Tor Thomassen startet The North Country Fair og booket de fineste konsertene i Tromsø. Nå har Tor og hans The Late Great laget en låt for å minnes henne. Vakkert og sterkt, og en låt som verden trengte.

Kosmik Boogie Tribe har fulgt opp 202-utgivelsen "Let's Rock the Fuck Out !!!" med volum 2. Nå har dette vært et forventet album, all den tid den første skiva het volum 1. Og bandet og plateselskapet Blues For the Red Sun har heldigvis ikke endret på formelen. Her får vi servert nye doser høyoktan-rock, de kuleste coverlåter, og noen snodigheter som sukrer det hele.

Colonel Roger er ute med oppfølgeren til den selvtittulerte debuten fra 2017. Ventetiden har vært i overkant lang, men med et resultat som dette er det vanskelig å sitte her og surmule.

Et nytt, norsk favorittband så dagens lys midt i korona-faenskapet. Thee K-Otics er sånn cirka alt som er deilig med rock'n'roll.

Når du kaller debutalbumet ditt Best på vinyl gir du den ikke ut på CD, selvfølgelig. Slik er det bare!

Yobrepus uttales visstnok Superboy (navnet baklengs, altså). Vi snakker om det studioprosjekt fra Oslo på smått legendariske Apollon Records. Dette er det andre albumet fra disse, men det er første for min del.

OK, trekk pusten og gjenta etter meg: Blackskatecruststreetpopcorepunk. Du trenger god kondis både når du skal si tittelen og høre på andreplata til Astmatisk Gapskratt, men det er sant som noen sier: Det kan være deilig å bli sliten.

Det merkelige konsertåret 2020 nærmer seg slutten. Vi har opplevd vanlige konserter, konserter for 200, konserter for 50 og i fastmonterte stoler. I en periode var også live-streaming-konserter en greie. Men hva med å flytte konserten over på stereoanlegget og inn i stua? Livealbumet «Live Cuts» er en feiring av SOUPs ti år som turnerende orkester. Her øses og øses det før vi til slutt får servert hele bouillabaissen.

Det er ikke hver dag jeg suges inn i et tungt og deilig riff med det samme nåla finner første rille. Det er i hvert fall ikke daglig kost at jeg blir værende i en hypnotisk tilstand gjennom et helt album etter en sånn åpning. Det vil si, om jeg ikke spiller Kryptografs glimrende debut hver dag - noe jeg ikke gjør. Jeg vil spare den litt selv om det er vanskelig.

Surnadal. Smak litt på det. Tenker du hardrock når du hører Surnadal? Ikke jeg heller, før jeg visste hvem sPoonman var - eller er. De setter Surnadal på kartet med denne skiva, men de fortjener vel å få være med å sette Norge på kartet også, med fet og groovy hardrock.

Du vet de øyeblikkene noe treffer deg for første gang, noe som får deg til å stoppe opp med det du driver med og alt annet enn akkurat den låta betyr noe et lite øyeblikk? Sånn var det da Stjernepose spilte Kevin første gang jeg hørte Solomsa. Så hørte jeg skiva.