Jim Stärk-sjefen leverer en vakker, melodiøs og flott solodebut, ni år etter sin forrige utgivelse. Det er ikke mange forunt å holde formen ved like i bortimot et tiår.
The Wilhelmsens var veldig fornøyd da Erling Ramskjell takket ja til å streame en konsert fra stua hjemme på Hamarøya. Som den første i det som kan bli en liten serie av usedvanlig fine konserter leverte saltdølen en vakker, stemningsfull og djevelsk barsk konsert for noen hundre heldige seere/lyttere. Dette skjedde i kveld, mellom kl.20:00 og 20:45. Og litt om det som skjedde i forkant.
Når Brakkesyke 2020 arrangerer konsert med Erik Lukashaugen blir det selvsagt til Koiesjuke. Elverumsmannen med fire kruttsterke, fine og vakre album i visesjangeren på samvittigheten klasket til med en minneverdig time fra hytta si.
Torgeir Waldemar er en av landets fineste singer/songwritere. Punktum. Det er ikke diskuterbart. Jeg har allerede rukket å se denne herlige artisten 5-6 ganger, og det har vært like flott hver eneste gang. Spørsmålet i kveld var om avstand, stream, dårlig lyd (?) og kunstig setting ville gjøre konsertopplevelsen veldig annerledes, og i så fall - mye dårligere.
Sugarfoot som trio, livestreamet fra Moskus Scene. Nok en kveld med musikk-snop, med andre ord. Jeg var litt spent på hva en halvering av bandet ville gjøre med låtene, og det gjorde jeg rett i. For dette var spennende, og dritstilig.
The Northern Belle Solo er Stine Andreassen fra Tromsø, også kjent fra Silver Lining. Hun har alltid hatt et stødig band i ryggen når jeg har sett henne live, så det var en viss spenning knyttet til denne konserten. Alt fra hvordan hun takler dette uten en gitarist som Bjørnar Brandseth som i ryggen, hva med lyd, og hvor proff blir produksjonen når vi visste at dette skulle sendes hjemme fra leiligheta?
Ketil Hansen & The Tendertones debuterer med et elegant og nydelig album, "Home Free". Musikk som passer The Wilhelmsens som hånd i hanske, og vel så det.
Sanger og låtskriver Signe Marie Rustad er endelig ute med sitt tredje album etter en aldri så liten ordtørke som ble utløst etter diverse omveltninger i livet. Inspirasjonen uteble, og skrivesperren overtok hverdagen. Det er sånt som skjer med kreative sjeler, men som regel er det et lys i tunnelen, og heldigvis er dette lyset sjelden et motgående tog.
Bård Christiansen kan fort oppleves som helt typisk. Som noe vi har hørt tusen ganger og har mer enn nok av fra før. Men det er bare helt til vi skjønner at "typisk" er selve greia, og at det er den greia vi alle er ute etter når oppgjørets time kommer. Typisk rock'n'roll med alle de riktige elementene i seg. Mye Amerika - the land of plenty, litt hjerte utenpå den åpne skjorta, litt nordisk blues, og en dose god låtskriving.
Det har definitivt vært en lang tur hit til Kristiansens første soloalbum. Den rutinerte og helt fabelaktige musikeren burde i rettferdighetens navn vært viden kjent her på bjerget, men som vi vet, er showbiz og rettferdighet to vidt forskjellige ting. To faktorer som sjelden henger sammen.
Claudia Scott er ofte kalt, og med god grunn, Norges countrydronning. Dette vet de fleste. Nå er det også på høy tid å kalle henne rockedronning - dama som har stått på scenen siden hun var for ung til det meste. Hun har fått en god del oppmerksomhet i media gjennom karrieren, både som soloartist og sammen med andre, og hun er etter min mening blant de få som virkelig har fortjent det.
Randi Tytingvåg Trio er ute med nytt album. Det virker nesten som en liten evighet siden jeg sist satt her og mente noe om deres forrige album, og om jeg har ventet på denne oppfølgeren, har jeg ikke gjort det forgjeves. På ingen måter.