Jeg lurer på om dette er den dagen alle har ventet på. Stemningen før konsert er elektrisk, og jeg traver frem og tilbake for å finne meg en god plass i mylderet av folk. Etter å ha sett filmen om Imperiet tidligere på dagen, så er jeg nå klar som et egg, hva nå enn det måtte bety. Har aldri helt forstått det uttrykket, jeg. Uansett, forventningene er skyhøye før konsert. Vil Thåström innfri, undrer jeg.

Det har blitt noe som minner om sommer her nordpå. Endelig. Det betyr uansett vær konserter og festivaler. Og blide mennesker. Og øl. Ganske mye øl.

Trondheim Rocks 2025 viser med årets line-up at rockens variasjoner spenner vidt, og det på både godt og vondt. Det er vel trygt å si at de aller fleste kom for å oppleve Iron Maiden, som på sin side varierte mellom fantastisk og sensasjonelt.

Den tidligere Vishnu- og The Late Great-frontmannen Tor Thomassen er tilbake med nytt album. Ti nye sanger, som han tydeligvis har jobbet lenge og vel med, sammen med en håndfull strålende musikere. Når Tor debuterer som soloartist er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Alle gode ting er tre. Jo større, jo bedre. Mye vil ha mer. Tre beskrivelser av et fantastisk album. Det har satt spor og vil helt sikkert tåle tidens tann. Ja, her kan jeg melde om maksimal nytelse.

I påvente av at den store skrivelysta skal komme tilbake tenker jeg skrive noen korte omtaler av de albumene som har truffet meg best, en øvelse jeg har planer om å gjøre kvartalvis. Første kvartal er unnagjort, så da er det bare å kjøre på.

So, pretty please… with Sugarfoot on top. Give me some more of this sweet stuff.

Dette ble faktisk en ganske heit seanse i saunaen. Tobias evner å både være følsom og rockete, han fremstår sjarmerende og med en høy troverdighet, og har et tydelig prosjekt. Det er bare å merke seg navnet!

Det er bare å glede seg til Valentinsdagen. Nei, det handler ikke om muligheten for pulings, men slipp av ny plate. Det blir som vanlig et lite skråblikk fra undertegnede, men også hyllest av en nyoppdaget grein på metall-treet. Bandnavnet er godt tilpasset de nærsynte med behov for briller, slik som meg. Dog, det er best uten briller, når hodet begynner å gå i takt med musikken.

Levi Henriksen med sitt trofaste Babylon Badlands slapp i november i fjor en EP med fem "gamle" låter i ny drakt. Det vil si med strykere. En hel flokk med musikanter av det slaget som stryker strengene på sine instrumenter.

31 januar 2025, så slapp Henning Andersen sin første låt fra sitt andre album. Han synger om grusomme gribber og sårbare engler, når jeg sauser sammen hans lyrikk etter eget forgodtbefinnende. For det er høytrykk i kålen min og jeg trives da best i skyggene. Hvis du har lyst til å høre den riktige rekkefølgen på ordene, så må du sette på låten og høre selv. God lytt.