Earlybird Stringband er en oslobasert kvintett som opererer i grensetraktene mellom bluegrass og americana, som med "...the Walls Are In Your Mind" slipper sitt tredje album.
Temporary som er en duo bestående av Jonas Utseth Peitersen og Mikael Øgaard, debuterte tidligere i år med albumet When I Leave. Første gangen jeg satte på denne skiva ble jeg på et litt underlig vis tatt med tilbake til mine barndomsår da jeg satt på gutterommet og lyttet til Simon & Garfunkel. Og det er ikke ofte det skjer med ny musikk.
The Chief Stokers fra Elverum debuterer med "Strangers", og gjør det på elegant vis. Med mer bagasje enn de fleste debutanter spiller de på de fleste strenger (og tangenter), noe som har resultert i ei eklektisk og velspilt skive.
Denne helt strålende kvintetten med base i vakre Bergen, slapp for 10 måneder siden sitt sjette album, hele 19 år etter sin debut "Viva Revenge" som dukket opp i 1999. The Wilhelmsens er sitt ansvar bevisst og drar albumet fram nå, for etter vår mening har det fått alt for liten oppmerksomhet - også fra vår side. Og sånn kan vi rett og slett ikke ha det.
Ray Moon Band er noe så sjeldent som et band fra bygda som spiller egenkomponerte låter, og som attpåtil har et låtmateriale som er storveis. De tre herrene kommer fra Senja, Målselv og Balsfjord, og vi kan trygt si at Midt-Troms har fått et band å være stolt av.
I Februar tidligere i år slapp Stavanger-bandet Wolf On Fire sitt første album. Det fire mann sterke bandet består av medlemmer med ulik musikalsk ballast, noe som selvsagt, og heldigvis, er med på å sette sitt preg på uttrykket.
Blomst følger opp debuten med kruttsterkt og energisk garasjepønk, og har i vokalist Ida Dorthea Horpestad en vokalist som nærmer seg eliten av rock'n'roll-sangere i Gamle Noreg.
Vi kan godt si oss enige med de som mener at Asbjørn Ribe er selveste sørlandsmiksen av Paul Simon og Randy Newman, for sammenligningen er jo grei nok i massevis. Men det blir likevel litt for enkelt å bare henvise Herr Ribe i den retningen. For med sin særegne stemme og sin utmerkede låtskriverkunst, fortjener han først og fremst sitt eget rom der hans egenart er like egen som den en fyr vi kjenner som Lyle Lovett besitter. Selvsagt uten å sammenligne noen med Lyle, for det går jo ikke. Men poenget er at Lyle er særegen så det holder, og det er også Asbjørn.
The Wilhelmsens synes det er på tide at folk blir oppmerksomme på Verdsmannen Thorbjørnsen nå. På høy tid. Elden Inni er altfor bra til at han bare skal ha 291 månedlige lyttere i Spotify. Altfor bra. Liker du Stein Torleif Bjella så er det sannsynlig at du vil like det du hører.
For sånn cirka nøyaktig ett år siden slapp Susanna sitt forrige album Go Dig My Grave, et album med egendefinerte coverlåter som traff undertegnede med full kraft. Nå er hun tilbake med et album som gjør akkurat det samme, bare på en litt annen måte.
Ottar 'Big Hand' Johansen er mer enn en legende i norsk musikkmiljø. Han er personifiseringen av god, norsk country, og er i disse dager on the road again for å spille nye låter for folket. Innimellom slagene tok han seg tid til å svare på våre trivielle spørsmål. Det resulterte i en fin-fin prat med interessante svar.