Jørgen Frydstad fra The Modern Times går solo, og det gjør han faensteike med bravur. Lett og ledig pop, og en melodi som klistrer seg fast i skallen. Her snakker vi om en kar som vil treffe de av dere som liker Mac Demarco, Unknown Mortal Orchestra, Parquet Courts og selvsagt The Modern Times. For eksempel.

Med hysterisk festlige, banale, pubertale og cocky låter knaller Frans Krans til så selv mor vil lette på et øyelokk. Dette er cock-rock, punk og metall i ei salig blanding, spilt av tre rutinerte herremenn med sans for kroppsvæsker og lekre melodilinjer.

Det er ikke lett å putte Jon Dahl-Johansen i bås. Men han synger viser der små stikk av folkemusikk, rock, pop og det amerikanerne kaller heartland åpenbarer seg fra det ene øyeblikket til det neste. Jeg har kjent litt på følelsen av John Hiatt - når han er på sitt mest popaktige, uten at jeg vet helt hvorfor. Men det er nok noe med instrumenteringen og selve tyngden/viljen i mannens røst når han serverer det han har på hjertet, som sørger for dette.

Da Hasse Farmen slapp sin forrige skive, den formidable "Livet du redder kan være ditt eget", handlet det om en ikke alt for lys fremtid, denne gangen handler det mer om å se seg tilbake, og ikke nødvendigvis i egne sko. Sjelen i hver eneste sang er fortsatt sterkt tilstede, og uttrykket, det er om mulig enda sterkere enn sist.

Selvaag Moss er vokalisten du har hørt en rekke ganger, men ikke kjenner til. Han har lånt stemmen sin til en rekke norske rappere, men det han serverer med "Jack of Hearts" er noe helt annet.

Jerry Leger fra Toronto, Ontario har høstet lovord opp gjennom hele karrieren, ei karriere som startet helt tilbake i 2005, da han som tenåring slapp albumet "Jerry Leger & The Situation". Men, som tittelen på samlealbumet han nå har sluppet mer enn indikerer så blir man ikke velholden av skryt. Nå er han klar for en ny europaturné, med hele fire konserter her hjemme, i Oslo, Trondheim, Halden og Ringebu. Kjenn din besøkelsestid!

Helge Lien Trio feirer sitt 20-års jubileum med å slippe dobbeltalbumet "10". Og som tittelen avslører, er dette det tiende albumet i rekken. Trioen har vært i en konstant kunstnerisk utvikling gjennom disse årene, der den kreative prosessen og den lekende musikaliteten har stått i fokus.

Tonje Halbjørhus har sammen med en håndfull musikere lagd et vakkert album som nok en gang viser resten av landet at hallingdialekt gjør seg i musikken. Ni nye låter, lekkert produsert, og en skjønn blanding av pop, folk, country, bluegrass og americana generelt.

Det har etter hvert blitt en slags vane for oss i The Wilhelmsens, det å finne nye favorittband. Noen ganger kommer de som lynnedslag, mens andre ganger kryper de sakte inn gjennom den minste sprekk i forsvarsmuren, og forplanter seg i de musikalske genene, til de overtar hele systemet.

"TRE" er The Devil and the Almighty Blues sitt tredje album, og det tredje på Robert Dyrnes og Kari Westergaard sitt selskap Blues For the Red Sun. Tromsø-labelen og Oslo-kvintetten har så langt vært en perfekt match, så forventningene har vært usedvanlig høye i forkant av årets utgivelse.

Tempel ble dannet av Kvelertak-trommis Kjetil Gjermundrød og hans to brødre Espen og Inge, dette sammen med barndomsvenn Andreas Espolin Johnson. Nå slippes den egenutgitte debutplata på nytt over hele verden. Bandet spiller metall så det knaker i veggene, og den observante lytter vil gjenkjenne en drøss med sjangere og stiler her. Alt fra hardcore-vokal, black-metal-partier og thrash-brekk, til mer melodisk shredding og helt klassisk rock-riffing.

Monne Stang Møllers stemme traff med som en tsunami ut av intet. Stillheten i forkant, den nydelige introen, og så endelig, stemmen som traff meg. En musikk det er så godt som umulig å kategorisere flyter utover parketten, musikere i ypperste divisjon skaper et landskap der sangene til den unge artisten gror som levende blomster helt uten hemninger.