Det fjerde albumet fra Jack Stillwater har medført en viss nervøsitet her hos The Wilhelmsens, og den har vi følt på vegne av bandet. De har gjort forholdsvis store endringer, i form av å hente inn en med-produsent som har fått en viss innflytelse, og tatt i bruk instrumenter vi ikke forbinder med Terje Espenes & co. Det viser seg at vi har drevet med unødvendig stress.
The Loch Ness Mouse satser for fullt mot det japanske markedet, men klarte ikke dy seg for å slippe skiva her hjemme óg. "II" er bandets sjuende album, og pop-yndlingene høres fortsatt friske og motiverte ut.
Mannen bak prosjektet med det poetiske navnet, As The Tired Trains Cross Europe, er en ambisiøs og fokusert låtskriver. Hans navn er Vegard Eggum, og han spiller det meste selv på dette albumet han har valgt å kalle - Lucid Moments, et album vi føler sterkt for å sette nytt fokus på.
Den mest næringsrike halvtimen jeg har hatt på lenge tok form da jeg hørte "Big City Moves" med Mosambique for første gang. Så den neste, og den neste, og den neste... Det ble etter hvert så mange næringsrike halvtimer at jeg til slutt ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på, eller om jeg i det hele tatt sto.
Earlybird Stringband er en oslobasert kvintett som opererer i grensetraktene mellom bluegrass og americana, som med "...the Walls Are In Your Mind" slipper sitt tredje album.
Temporary som er en duo bestående av Jonas Utseth Peitersen og Mikael Øgaard, debuterte tidligere i år med albumet When I Leave. Første gangen jeg satte på denne skiva ble jeg på et litt underlig vis tatt med tilbake til mine barndomsår da jeg satt på gutterommet og lyttet til Simon & Garfunkel. Og det er ikke ofte det skjer med ny musikk.
The Chief Stokers fra Elverum debuterer med "Strangers", og gjør det på elegant vis. Med mer bagasje enn de fleste debutanter spiller de på de fleste strenger (og tangenter), noe som har resultert i ei eklektisk og velspilt skive.
Denne helt strålende kvintetten med base i vakre Bergen, slapp for 10 måneder siden sitt sjette album, hele 19 år etter sin debut "Viva Revenge" som dukket opp i 1999. The Wilhelmsens er sitt ansvar bevisst og drar albumet fram nå, for etter vår mening har det fått alt for liten oppmerksomhet - også fra vår side. Og sånn kan vi rett og slett ikke ha det.
Ray Moon Band er noe så sjeldent som et band fra bygda som spiller egenkomponerte låter, og som attpåtil har et låtmateriale som er storveis. De tre herrene kommer fra Senja, Målselv og Balsfjord, og vi kan trygt si at Midt-Troms har fått et band å være stolt av.
I Februar tidligere i år slapp Stavanger-bandet Wolf On Fire sitt første album. Det fire mann sterke bandet består av medlemmer med ulik musikalsk ballast, noe som selvsagt, og heldigvis, er med på å sette sitt preg på uttrykket.
Blomst følger opp debuten med kruttsterkt og energisk garasjepønk, og har i vokalist Ida Dorthea Horpestad en vokalist som nærmer seg eliten av rock'n'roll-sangere i Gamle Noreg.
Vi kan godt si oss enige med de som mener at Asbjørn Ribe er selveste sørlandsmiksen av Paul Simon og Randy Newman, for sammenligningen er jo grei nok i massevis. Men det blir likevel litt for enkelt å bare henvise Herr Ribe i den retningen. For med sin særegne stemme og sin utmerkede låtskriverkunst, fortjener han først og fremst sitt eget rom der hans egenart er like egen som den en fyr vi kjenner som Lyle Lovett besitter. Selvsagt uten å sammenligne noen med Lyle, for det går jo ikke. Men poenget er at Lyle er særegen så det holder, og det er også Asbjørn.