"Ten Cold Days" er et usedvanlig album på mange plan. Det er usedvanlig vakkert, noe som er grunn nok til å skrive en omtale av det. Så er jo Thor- Martin Hallesby Thorsen i tillegg en usedvanlig fyr, og han har samarbeidet med en like usedvanlig fyr - Jonas Wille.

Torgeir Waldemar Engen er en stor favoritt her hos The Wilhelmsens, noe han har vært siden jeg booket han til Senjafestivalen for ti år siden. På sitt fjerde album er han mer strippa enn noensinne, og det elsker jeg.

Jeg sier ikke hvem Claudia Scott minner om, hvem hun kan sammenlignes med, men hvem som kan minne litt om henne. Selv om det finnes artister der ute hun lett nok kan sammenlignes med. Helt åpenbart.

Jeg og fadern dro til Oslo og fikk med oss Øyafestivalen. Det skulle vise seg å bli litt vrient, men vi endte nå en gang opp der. Og noen av konsertene var virkelig av det flotte slaget.

At Torgeir Waldemar behersker det såre og vakre i et minimalistisk uttrykk har han bevist mange ganger, men å få det samme servert med syv musikere på scenen er en ny og fantastisk opplevelse.

Da jeg trodde det ikke kunne bli bedre fra Aadland, ble det akkurat det. Helt plutselig og alene med et utvalg gitarer i egen stue. Ikke spør meg for jeg blir bare å hevde at dette er den rette oppskrifta.

Mitt første musikkminne er Rubber Soul. Videre er det det røde og det blå albumet - jepp, The Beatles. Dette var tiden før jeg begynte på barneskolen til og med første klasse, sånn cirka helt nøyaktig. Jeg begynte i første klasse i 1973.

Første gang jeg møtte Torgeir Waldemar var han en vits. Eller, ikke han da. Han kom absolutt ut av det med æren i behold.

1.september i fjor slapp Fuckleberry Hinn debutalbumet "Neither/Nor", og når de først skulle debutere så gjorde de det like greit med en dobbel vinyl. 23 låter (22 på streamingversjonen), en time og tjue minutter med sanger som spenner over alt som var fint med 90-tallet. Her er det powerpop så det holder, dreampop i store doser, LoFi nok, og grungy saker som minner om alt det fine fra Seattle-scena. Dette er en alvorlig fin tur ned Memory Lane for oss mellom 40 og 60. Og et skikkelig fint album for alle som liker musikk.

Embla and the Karidotters er ute med oppfølgeren til debutalbumet "Hi, I'm Embla" (2022). Resultatet er av det utsøkte slaget, og noe alle som liker country og americana bare må sjekke ut. Vakkert og tøft er adjektiv som virkelig er på sin plass.

Med "The Great Divide" har Stian Høyer Grønbech og hans Elias Jung lagd et helstøpt album Bruce Springsteen, Matt Berninger, Stephin Merritt og Tom Petty ville ha nikket anerkjennende til om de hadde vært så heldige å få høre det.