Rockerne og bluespønkerne fra Quarter Wolf, a.k.a. Marius Kromvoll og Paul Daniel, er snart ute med spillerny musikk. Denne gangen er det en split-LP de har gjort sammen med White Trash Blues Band som er på menyen, og første smakebit er altså "Shitfaced and On Fire". Enjoy!
Eric Palmqwist er ute med første singel fra det kommende albumet, og vi i The Wilhelmsens er veldig fornøyde med at vi får fortelle våre lesere at det nå foreligger en kul "lyrikk-video" til låten "Du Och Jac Mot Döden". Dette er svensk heartland-rock på sitt fineste!
Backbeat er Tromsøs siste platebutikk, og står med rak rygg i en bransje som har slitt tungt i mange år. Her pushes det vinyl, serveres kaffe og øl, og bys på intimkonserter. Musikkelskere i Ishavsbyen kan prise seg lykkelige for at det fortsatt finnes ildsjeler som lever og ånder for å få krem-musikk ut til folket.
Molten Gold er aktuell med sin første vinylsingel som inneholder to nye låter som nikker i retning Uriah Heep, Deep Purple og en god del andre prog/metal -og hardrock-band fra tidlig 70-tall.
I denne serien tar vi for oss alle studioalbumene til band vi elsker. Vi rangerer de fra bra til helt fantastisk, og først ut er en trio undertegnede har lært seg å elske mer og mer opp gjennom årene. Jeg kom litt sent i gang med Rush, i alle fall sammenlignet med andre band i denne sjangeren som fant meg da gutterommet fortsatt var mitt hi.
Ketil Hansen & The Tendertones debuterer med et elegant og nydelig album, "Home Free". Musikk som passer The Wilhelmsens som hånd i hanske, og vel så det.
Med fantastiske harmonier, hooks og melodiføringer skaper den gamle Dipsomaniacs-sjefen popmusikk med elementer av mange sjangere, og vi som lyttere bare flyter av sted på popens vinger gjennom et album som er intet mindre enn genialt. Og personlig. Det låter veldig personlig.
Darling West beveger seg hele tiden både fysisk og musikalsk. Mellom Amerika og gode gamle furet værbitt, óg mellom pop og folk. Deres låter holder alltid høyt nivå og de er stadig i en prosess som nærmer seg perfeksjon, perfeksjon av det fine slaget, den som skapes fra kjøtt og blod, ånd og tilstedeværelse.
Vi ble vel alle en smule forfjamset da nyheten om at Ole Paus og Motorpsycho var i gang med å lage et album sammen. Selv tenkte jeg at det hørtes litt usannsynlig ut, men etter å ha tenkt meg litt om følte jeg at det virkelig kunne komme noe interessant ut av noe sånt. Det er derfor en stor glede å kunne konstatere at det gjorde akkurat det.
Vi som skriver frivillig, gjøre det fordi vi liker å skrive. Se hva vi kan få til når ordene er satt sammen i setninger og lange avsnitt. Og vi som skriver gjør det helst om ting som interesserer oss. Det er vel naturlig nok. Men det er likevel ikke alt det er like naturlig å skrive om?
Jeg påstår på ingen måte at Krønsh er et slags Black Keys-plagiat eller det som verre er. Niks. Ikke i det hele tatt. Det har seg bare slik at jeg tenkte på den eminente duoen den første gangen jeg hørte de tre herrene som utgjør trioen fra det høye nord, og det er gode greier her i kneipa.