I morgen, 24 januar 2025, så slippes det ny singel fra Casiokids (feat. Bendik). Den treffer meg rett i hjertet, og jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske meg mer fra den fronten. Det som ihvertfall er sikkert, er at denne vil komme inn i øret til deg, som lytter til radio. For denne er mitt nattønske. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Sett komma sjøl, takk!

En omtale som ble skrevet for snart åtte år siden må opp og fram, og ut i lyset. Ole Morten så tidlig at Bendik Brænne, med god hjelp av Daniel Romano, lagde en klassiker med "The Last Great Country Swindle". Håper brodern kommer seg tilbake til denne skriveformen snart. Satser på det.
- Johnny -

Årets konserter og festivaler var spesielt fine, særlig med tanke på bakteppet og formen. Hadde ikke forventet mange konserter i 2024, og så endte det opp som et av de fineste år med levende musikk. Det var kjekt, det.

Etter et vanvittig sterkt plateår internasjonalt måtte jeg begrense meg til ei Topp 80-liste, litt fordi jeg plukket ut 80 norske skiver, men mest fordi jeg ikke orket lage den lengre. Den kunne fort ha blitt dobbelt så lang, med tanke på alle albumene jeg har sjekket forholdsvis nøye ut.

Årets 80 beste norske utgivelser, rangert i stigende rekkefølge. For et musikkår vi har bak oss!

På reise i India er ingen unnskyldning, for ikke å komme seg på konsert. Med bruk av innfallsmetoden, så kan det oppstå overraskelser. Det kan jo være artig, på sitt eget vis.

En komet fra Australia lander i Indias jungel, og serverer sjelfull balsam for ørene, til en som er litt på tomgang.

Straight out of Tromsø. Vilde Bye debuterte tidligere i høst med det fantastisk vakre albumet "Colder". Det har jeg rukket å fordøye nå. Såvidt.

Jeg går med sakte lange skritt langs det mørke fortauet i Elverums hovedgate. Det er høst og snøen glimrer med sitt fravær. I mitt hode snurrer "Misery Is the River of the World" denne novemberkvelden. Tom Waits har en tendens til å bare dukke opp under hatten min. Sånn er det, og sånn har det alltid vært.

Stemmen minner litt om Kate Bush eller Susanne Sundfør, sier Esben. Ja, men den kan også minne om Aurora, sier jeg. Slik går praten, når hummer og kanari skal på konsert.

Den første frostnatten har truffet Trøndelagen, telen har begynt å bre seg under jorda. Med høsten forsvinner dagslyset, men i år snudde sola tidlig, vi har allerede fått fragmenter av lys.

Første gangen jeg hørte denne skiva tenkte jeg - hva faen skjedde nå? Andre gangen tenkte jeg - ja for faen! Tredje gangen - Dette kan jeg bli avhengig av. Fjerde gangen sa jeg høyt til meg selv - jeg er hekta. Totalt.